Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 25. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.06.2020 kl 09:24

1957

25. juni i 1957 vedtar Stortinget at det skal starte regulære TV-sendinger i Norge fra 1960.

Her i andet ble det lenge prioritert å bygge ut radioen og sørge for at alle fikk gode radiosignaler. Derfor tok ikke de første norske prøvesendingene til før i 1954. Norge var dermed sent ute i forhold til mange andre land med å innføre fjernsyn.

Fjernsynet bød snart både på nyheter, filmer, sport, serier, seriøst og useriøst, tidsfordriv og folkeopplysning. Plutselig hadde vi hele verden i stua. Først i svart/hvitt - senere i farger. Først på små og klumpete skjermer - så på store og flate.

Fjernsynet er blitt en utrolig sterk del av vår hverdag. I Norge - som i store deler av den øvrige verden - utviklet fjernsynet seg til å bli den viktigste underholdnings- og informasjonskanalen. Men tidene forandrer seg. Unge mennesker i dag benytter seg av andre plattformer. Antall mennesker som forholder seg til direktesendt TV, er synkende.

Interessen for levende bilder og lyd rett inn i stua var stor og lørdag 20. august 1960 kunne kong Olav erklære fjernsynet for offisielt åpnet også i Norge.

- Ingen grunn til å være redd for fjernsynet, sa daværende statsminister Einar Gerhardsen da han ønsket fjernsynet velkommen til Norge. Er det noen som virkelig vet å benytte seg av TV-opptredener, så er det politikerne. Her får de sine budskap ut til folket, men får de også hard medfart om de tråkker feil. Da er det nok flere som er redd fjernsynet.

I 1971 diskuterte Stortinget om fargefjernsyn skulle innføres i Norge. Andre land hadde hatt farge-tv en god stund, men det var et stort løft å oppruste sendenettet i langstrakte Norge for å sende tv-signalene i farger. Også for NRK betød en eventuell overgang til farger, store investeringer.

Det var i farge-TV-debatten daværende stortingsrepresentant - og senere kringkastingssjef -Einar Førde sa: "Synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar."

1970

25. juni i 1970 vedtar Stortinget at Norge skal oppta forhandlinger om medlemskap i EF - dagens EU.

I januar 1972 fullførte regjeringen forhandlingene med EF om vilkårene for norsk medlemskap. 25. september 1972 ble det holdt rådgivende folkeavstemning om saken. Det ble en triller av en valgnatt som ble fulgt med stor spenning - ikke minst NRKs TV-sendingen hvor en kunne følge opptellingen.

NRK hadde rigget opp et barometer med en pil, som hele tiden viste den foreløpige oppslutningen for Ja- og Nei-siden. Lenge så det ut til at Ja-siden skulle vinne. Den rådgivende folkeavstemningen endte med at 53,5 prosent stemte mot medlemskap, 46,5 prosent for.

Regjeringen Trygve Bratteli gikk av, og den nye regjeringen under ledelse av Lars Korvald forhandlet om en handelsavtale med EF. Denne ble utarbeidet i 1973. EF-striden kulminerte imidlertid ikke før etter stortingsvalget i 1973. Det førte til rekordlav oppslutning om både Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, mens Senterpartiet og Sosialistisk Valgforbund - nåværende Sosialistisk Venstreparti - fikk uttelling for sin motstand mot EF.

2000

25. juni i 2000 åpner deler av slottet for omvisning for publikum. Alle må følge en guidet omvisning - som holdes hvert 20.minutt i sesongen.

I tillegg til besøk i Slottets vakreste representasjonsrom, settes det hvert år opp en egen utstilling. I sommer vil utstillingen markere 75-årsjubileet for frigjøringen etter 2. verdenskrig.

I 2019 var det 150 år siden Dronning Maud ble født. Det ble markert gjennom utstillingen "Dronningmøter".

Maud var dronning av Norge fra 1905 og fram til hun døde i 1938. Da Kong Harald overtok tronen etter Kong Olav - 17. januar 1991 - ble kronprinsesse Sonja Norges første dronning på 53 år.

Gjennom både antrekk og gjenstander fortalte utstillingen i fjor om ulike situasjoner der de to dronningene "møtes": ved Slottsbalkongen, til Afternoon Tea i Speilsalen, til storslått slottsball i Store festsal og ved en oppdekning for Norges førstedamer - både fortidens og fremtidens - i Store spisesal.

På grunn av koronaen, blir det ingen omvisning på slottet denne sommeren. Men det inviteres til kunstopplevelse i Dronning Sonjas KunstStall. 4. juli - på dronningens fødselsdag - åpnes dørene for den nye utstillingen Slottet + Munch.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...