Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 25. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

864

25. juli i 864 hamler Karl den skallede opp med vikingene.

Vest-Frankerrikets kong Karl den skallede utstedte Pistres-ediktet 25. juli 864 - som et tiltak mot vikingenes årlige herjinger av rikets kyster og innland. Alle menn med hest måtte bidra til en mobil styrke mot angriperne. Det ble også gitt ordre om å bygge broer for å hindre langskipene - samt stans av våpensalg til vikingene.

1906

25. juli i 1906 kommer Keiser Vilhelm II til Ålesund i spissen for et følge på 7.000 personer - fordelt på keiserskipet "Hanover" og 12 krigsskip. Under det fem dager lange besøket ble keiseren hyllet.

Den tyske keiseren reiste ofte langs kysten av Norge om somrene. Blant annet var keiser Vilhelm innom Balestrand og Odda. Reisene ble ofte gjort med krigsskip. Han fikk på den måten vist fram skip til den tyske flåten.

Då Ålesund brant i 1904 fikk Vilhelm organisert hjelp til gjenoppbygging av byen - og Ålesund ble bygd opp i tyskinspirert jugendstil.

I 1913 fikk Vilhelm II reist en kjempestatue av vikinghelten Fridtjof den frøkne på Vangsnes, og statuen av kong Bele ved gravhaugene i Balestrand. Reisingen av statuene var uttrykk for en beundring av vikingtida.

1. august 1888 ble keiser Vilhelm II tildelt storkorset av St. Olavs Orden.

1952

25. juli i 1952 trådte Den europeiske kull- og stålunionen i kraft. De første medlemmene var Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland - de indre seks.

Norge var en del av de ytre sju. Det europeiske frihandelsforbund - EFTA - baserte seg på frihandelsavtale mellom Storbritannia, Norge, Danmark, Sverige, Portugal, Østerrike og Sveits.

De ytre sju ble utvidet. Island sluttet seg til i 1970. Senere kom både Finland og Liechtenstein med i samarbeidet. Initiativtaker var Storbritannia.

Fra 1966 hadde EFTA full tollfrihet for handel med industrivarer mellom medlemslandene. Fra 1989 gjaldt det samme for fisk.

Tollfrihet for industrivarer var viktigere på 1960-tallet enn det er i dag, siden tollbarrierene i verden var mye høyere på den tiden. For eksempel hadde Norge i 1980 rundt 20 prosent toll for klær. Tollfritaket i EFTA bidro til at Finland i 1980 var Norges største leverandør av klær.

Det er Kull- og stålunionen som er starten på det som i dag er EU.

I 1967 ble Kull- og stålunionen, De indre seks - det vil si Be-Ne-Lux-landene Tyskland, Frankrike og Italia - og Det europeiske atomenergifellesskap, slått sammen til Det europeisk-økonomiske fellesskap - EEC. Det ble senere navneskifte til de europeiske fellesskap - EF. Fra 1993 heter det Den europeiske unionen - EU.

EU - bestående av 27 medlemsland - har hovedkontor i Brüssel. EU styres av syv organer som har ulike funksjoner: Det europeiske råd, Europaparlamentet, Rådet (Consilium), Europakommisjonen, EU-domstolen, Den europeiske sentralbanken og Revisjonsrådet. Organene har fått delegert myndighet av medlemslandene. De er dels overnasjonale, dels mellomstatlige i sin utforming og virkemåte.

Beslutningene i EU former offentlig politikk på en rekke viktige områder. Mens samarbeidet historisk startet innen kull og stål i 1952, beslutter EU i dag på de fleste saksområder - slik som for eksempel økonomi, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring, miljøpolitikk og sosiale standarder.

EØS-avtalen - som Norge er en del av - ble fremforhandlet mellom 1989 og 1992 og trådte i kraft i 1994. Det var et svar på dannelsen av EUs indre marked. EØS inneholder "de fire friheter", det vil si fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital, og er basert på en omfattende regelverksutvikling på de ulike områdene.

EØS-avtalen innebærer en tilnærmet full tilpasning til EUs regelverksutvikling - men med en egen domstol (EFTA-domstolen) og med EFTAs overvåkningsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) til å overvåke EFTA-landenes etterlevelse av EØS-regelverket. En slags motpart til EU-kommisjonen.

2000

25. juli i 2000 styrter overlydsflyet Concorde og 113 mennesker mistet livet. To minutter etter at Air France-flyet tok av fra Charles de Gaulle internasjonale lufthavn utenfor Paris med kurs for John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York havarerte det i den franske småbyen Gonesse.

Fly-eventyret endte med at samtlige Concord-fly ble satt på bakken i 2003. De supersoniske flyene hadde fungert som rutefly siden 1976. Gjennomsnittstiden New York-Paris var tre og en halv time, mot åtte timer for vanlige passasjerfly.

Den endelige havarirapporten konkluderte med at årsaken til den fatale brannen på Concorde, var en rundt 43 cm lang metallgjenstand som hadde falt av på rullebanen av et foregående McDonnell Douglas DC-10 tilhørende Continental Airlines. Metallgjenstanden punkterte et eller flere av hjulene på Concordes venstre side ved takeoff. Et stort fragment fra de punkterte hjulene traff deretter undersiden av flyet - i en beregnet hastighet på 140 m/s (504 km/t).

Det kraftige sammenstøtet sendte ut en trykkbølge som fikk drivstofftank nummer fem til å sprekke på det svakeste punktet - rett over de bakre landingshjulene. Drivstoff som strømmet ut fra bunnen av vingen, ble mest sannsynlig antent av en elektrisk gnist i hjulbrønnen eller ved kontakt med ødelagte elektriske kabler.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...