Akersposten

Dagen i dag, 25. februar

Oddvar Brå (t.v) og Alexander Savjalov (USSR) går likt over mål. Lange studier av målfoto endte med delt gull, til Sovjet og Norge. Det skjedde på denne dag i 1982. Foto: Erik Thorberg / NTB

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.02.2021 kl 08:03

1836

25. november i 1836 får Samuel Colt patent på revolveren Colt.

Det som kjennetegner en revolver, er den roterende tønna med flere kammer. På moderne revolvere er denne ladet med en patron i hvert kammer. For hvert skudd dreier tønna slik at neste kammer kommer i posisjon foran løpet. Revolvere ansees av mange som mer funksjonssikre enn automatpistoler - men patronkapasiteten er mindre. Rekkevidden er også kortere idet mye av drivgassen slipper ut i åpningen mellom kammer og løp.

Han hørte soldater prate om en «umulig pistol» som kunne avfyre fem, seks skudd før den måtte lades på nytt. Dette ble hans inspirasjon de kommende år. Han bestemte seg for å skape den umulige pistolen. Hen puslet med ideen og laget en slags modell under en sjøreise til Calcutta. Hovedideen fikk han ved at han betraktet egenskapene til skipets styrehjul.

Colt oppfant en revolver i 1829, og klarte å sikre seg patent på den i 1835. Dette ble den første praktisk anvendbare revolver. Han grunnla i 1836 et selskap for utnyttelsen av denne og andre oppfinnelser. Han anla en fabrikk i Paterson i New Jersey. Senere ble fabrikken flyttet fra New Jersey til Colts fødeby Hartford i Connecticut. Fra hans fabrikk Colt's Fire Arms Manufacturing Co. har en rekke tidlige revolvere - som mer moderne automatvåpen - blitt konstruert.

Den første versjonen av revolveren solgte ikke så bra. Men under den meksikansk-amerikanske krigen klarte Texas Rangers å overtale amerikanske myndigheter til å skaffe dem et større antall revolvere fra Colt. Dermed fikk han et oppsving som så bare vedvarte - noe som førte til at han ble veldig rik. Han solgte senere også mange revolvere under den amerikanske borgerkrig.

Colt konstruerte også en undervannskabel, som i 1846 ble lagt mellom Coney Island og New York City.

1876

25. februar i 1876 finner den siste henrettelsen i Norge sted – i fredstid.

Drapsmannen Kristoffer Nilsen Svartbækken – 71 år gammel - ble halshugget i Løten. Det er den siste som ble henrettet i Norge for forbrytelser i fredstid. 3000 hadde møtt fram for å se halshuggingen på Ekromstormyra.

I straffeloven av 1902 ble dødsstraff formelt avskaffet. I 1979 ble også dødsstraff for forbrytelser i krigstid avskaffet. Den siste henrettelsen etter dom fant sted i 1948.

I forbindelse med den omfattende grunnlovsreformen i 2014, vedtok Stortinget 13. mai 2014 at § 93 første avsnitt i Grunnloven skal lyde slik: «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden». Ifølge samme paragrafs fjerde ledd skal staten beskytte retten til liv.

Christian 5s Norske Lov av 1687, 6. Bog, Om Misgierninger, gjorde utstrakt bruk av dødsstraff - til dels under bruk av barbariske henrettelsesmåter. Likevel var den av de mindre grusomme straffelover sammenlignet med samtidig lovgivning i andre land.

Den tidligere norske straffelov av 1842 - som avløste straffekapittelet i lovboken - fastsatte dødsstraff for landsforræderi, overlagt drap (mord) og enkelte andre graverende former for drap. Opprinnelig var dødsstraff foreskrevet som den eneste straff for disse forbrytelser, men senere ble det åpnet adgang til alternativt å idømme livsvarig straffarbeid.

1982

25. februar i 1982 går Stafetten under VM på ski i Oslo der Norge og Sovjetunionen delte seieren etter at Oddvar Brå brakk staven på siste etappe.

Under VM i Oslo i 1982 fikk den norske langrennsstjernen Oddvar Brå delt førsteplass, etter en dramatisk stafett der han i duell med Aleksandr Zavjalov brakk staven i siste etappe. Munnhellet «Hvor var du da Brå brakk staven?» oppsto etter at en spalte i Dagbladet stilte dette spørsmålet.

Ski-VM 1982 ble arrangert 19. – 28. februar i Holmenkollen i Oslo. Dette var det første ski-VM med regelen om at de regjerende verdensmestere i hver øvelse fikk personlig friplass dersom de stilte for å forsvare tittelen. Tittelforsvarere gikk utenom de nasjonale kvotene på maksimalt fire utøvere per nasjon i de individuelle øvelsene. Under ski-VM i 1982 ble vinnerne fra nordiske grener under Vinter-OL 1980 samt ski-VM 1980 (20 km kvinner) regnet som regjerende verdensmestere.

Dette var også det første internasjonale mesterskapet der Gunder-metoden ble benyttet i kombinert - men kun under lagøvelsen.

Norge ble beste nasjon med sju gull, mens Sovjetunionen og Sverige kom på de to neste plassene, med to gull hver.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksiko

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...