Akersposten

Dagen i dag, 24. februar

Statsminister Erna Solberg fyller i dag 60 år. Her (H) deltar hun i et digitalt møte i FNs sikkerhetsråd om klimaendringer og sikkerhet. Dette er første gang Solberg taler i Sikkerhetsrådet siden Norge ble medlem av rådet ved årsskiftet. Foto: Berit Roald / NTB

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 24.02.2021 kl 16:08

24. februar - mattismesse

24. februar kalles mattismesse om våren – etter apostelen Mattias som ble valgt istedenfor Judas Iskariot. Primtegn: to kors.

Den kalles også laupårsmesse. Laupår kan ha sammenheng med at 24. februar var den faktiske skuddårsdagen. Da Julius Cæsar innførte skuddår i år 46 f.Kr. var februar den siste måneden i den romerske kalenderen. I skuddår ble 24. februar et dobbeltdøgn, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to.

1961

24. februar i 1961 blir Erna Solberg født i Bergen. Hun har vært Norges statsminister siden 16. oktober 2013, partileder i Høyre siden 2004 og innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 1989.

Hun har bodd mange år på Smestad, før hun flyttet inn i statsministerboligen.

Som kommunal- og regionalminister fra 2001 til 2005 arbeidet hun særlig for et styrket velferdstilbud innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid på tvers av fylkeskommunene. Hun reformerte også den norske asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken, og etablerte en fungerende praksis for rask behandling av asylsøknader uten grunnlag.

Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og parlamentarisk leder i 2005, har Solberg særlig betonet den sosiale delen av – og det verdimessige grunnlaget for – Høyres politikk. Partiet har også tatt en mer utpreget pragmatisk kurs.

Etter stortingsvalget i 2009 har oppslutningen rundt Høyre som parti og Solberg som statsministerkandidat steget betraktelig på meningsmålingene. Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble Høyres beste siden 1979.

Foran stortingsvalget i 2013 var det et uttalt mål for Høyre å danne en koalisjonsregjering mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre med Solberg som statsminister. Valgresultatet gjorde det mulig for Erna Solberg å danne en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

Hun fikk til målet sitt - en firepartiregjering - men nå er Fremskrittspartiet ute av den.

1970

24. februar i 1970 blir Bjarte Hjelmeland født. Han er skuespiller, regissør og sanger. Han var fra januar 2008 til 2012 teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen.

Hjelmeland var ansatt ved Nationaltheatret fra 1992 - året etter han som 21-åring gikk ut fra Teaterhøgskolen.

Han har hatt over 30 roller i ulike stykker gjennom årene. Blant annet kan en nevne hovedrollen i Kirsebærtreet blomstrer i mai av Arthur Johansen - som ble spesialskrevet til fredsjubileet i 1995. Rollen som Bjelle i Røde neser av Peter Barnes, Mackie i Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht og Kurt Weill (1998 og 2000) bær også nevnes. Ved Nationaltheatret er han sist sett i tittelrollen i Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg (2004).

Fra 1996–98 var Hjelmeland med i kunstnerisk ledelse ved Torshov-teatret, der han markerte seg i tittelrollen i Tracy Letts' Killer Joe og som Sebastian Bliss i Oppvokst i fangenskap – av Nicky Silver. Han gjorde også stor suksess med monologen Natt, rett før skogene av Bernard-Marie Koltès der scenen var byttet ut med en bytrikk (se: Usynlig teater). Forestillingen ble av Natt & Dag kåret til årets beste (1996).

I tillegg til rollene ved Nationaltheatret har han gjestespilt ved de fleste av de norske teatrene.

Han har også vært instruktør for flere oppsetninger - blant annet Vaginamonologene ved Den Nationale Scene, Den syngende Frøken Detektiv ved Centralteatret, Lompelandslaget og Otto Jespersen-showet O.J. – Fremad i alle retninger ved Scene West.

Høsten 2006 var han - i forbindelse med Ibsenåret 2006 - aktuell som hovedrolleinnehaver i Per Gynt. Fremføringen skjedde i Kairo i Egypt.

Den 1. januar 2008 tok Hjelmeland over som teatersjef for Den Nationale Scene i Bergen. Han hadde denne stillingen fram til åremålet hans løp ut ved utgangen av 2011.

Hjelmeland vant prisen for årets mannlige artist, revy eller scene under Komiprisen 2011 for innsatsen i La cage aux falles. Et av numrene fra showet ble fremført som åpningsnummer under prisutdelingen.

17. januar 2013 hadde enmannsshowet Gu kor gøy! premiere på Ole Bull Scene i Bergen. Humorshowet ble svært godt mottatt både av kritikere og publikum - og har solgt godt over 30.000 billetter bare i Bergen. Showet gikk senere på Edderkoppen Teater. Han vant Kopiprisen 2016 i klassen årets mannlige scenekomiker for forestillingen I lånte fjær som hadde premiere januar 2016.

I 2015 ble han tildelt Leif Justers ærespris.

Hjelmeland har medvirket i om lag 15 spillefilmer og vært opprørsk paneldeltaker i den aller første sesongen av Mandagsklubben på TVNorge. Det var i Mandagsklubben i 1996–97 at han ble et kjent fjes for nordmenn flest. Serien ble foreløpig nedlagt etter han tilsynelatende urinerte på bladet Se og Hør. Etter dette har han for det meste holdt seg til teater og film. Han debuterte på film i 1991 i Byttinger. Han har etter det medvirket i filmer som Svarte pantere (1992), Livredd (1997) og Ballen i øyet (2000).

Hjelmeland har hatt sitt eget countryband og med ujevne mellomrom gjør han fortsatt opptredener som countrysanger.

Den 10. november 2008 utgav Hjelmeland cd-en Bjarte Hjelmeland - som er et melodiøs countryalbum innspilt i Nashville. Flere av verdens fremste studiomusikere spiller på cd-en. Produsent er Leif Johansen.

Han ble i 2009 årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...