Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 23. oktober

Utsikt over Pipervika, der Rådhuset står i dag. Vi ser Slottet i bakgrunnen, og Victoria Terrasse. Bildet er fra 1904, året da et jordskjelv rammet Oslo. Foto: Severin Worm-Petersen

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.10.2020 kl 09:11

1904

23. oktober i 1904 ryster et jordskjelv Kristiania.

Skjelvet ble i størst grad følt i den sørlige delen av - i området mellom Moss, Halden og Tønsberg - men var også svært merkbart i Oslo, der det blant annet gjorde betydelig skade på Johannes kirke.

Med en styrke på 5,4 på Richters skala var dette det nest kraftigste jordskjelvet i Norge inntil jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008.

Jordskjelvet hadde trolig episenter i Skagerrak - rundt halvannen mil fra både Færder i Vestfold, Akerøya i Østfold og Nordkoster i Strömstad. Det kunne føles så langt unna som i Namsos, Pommern - i dagens Polen - Baltikum og Helsingfors. Skjelvet inntraff midt under gudstjenesten, og det oppsto panikk i mange kirker rundt Oslofjorden, i Sverige og i Aalborg i Danmark - men ingen mennesker omkom.

Johannes kirke i Oslo - som sto på et dårlig fundament og hadde sprekkdannelser alt før jordskjelvet inntraff - ble så mye skadet av skjelvet at den ble stengt og senere revet. Idd kirke ved Halden ble også sterkt skadet - men den kunne repareres. I Oslo ble dessuten Olaf Norlis bokhandel i Universitetsgata skadet.

Skjelvet er det sterkeste som har rammet Sverige i moderne tid. Seismografen i Uppsala - som var installert tidligere samme år som den første i Skandinavia - ble så hardt skaket at pendelen hoppet ut av ledd og seismografen ikke kunne måle skjelvet. Det ble imidlertid målt av seismografene i blant annet Dorpat (Tartu), Leipzig, Göttingen, Hamburg og Edinburgh.

Mange skorsteiner falt sammen, mindre ras ble utløst, og tsunamier oppsto både på den svenske vestkysten og i Vänern og andre innsjøer. To steder ble usikrede jernbanevogner satt i bevegelse - uten at de forårsaket noen ulykker.

1958

23. oktober i 1958 blir tegneseriefigurene Smurfene - av Peyo - første gang publisert.

Smurfene - originalnavn Les Schtroumpfs (fransk) og De Smurfen (flamsk) - er en tegneserie for barn - skapt i 1958 av den belgiske tegneren og manusforfatteren Pierre Culliford (1928–1992) - kjent under signaturen Peyo.

Smurfene er også navnet på figurene i serien og merkenavn for en mengde populære spinoff-produkter og -serier med disse, deriblant flere barneplater utgitt på 1970-tallet, en animert TV-serie produsert 1981–1990 og fire kinofilmer fra perioden 1965–2013.

Smurfene blir framstilt som en flokk knøttsmå og identisk like skogsdverger med blå hud, hvit topplue og hvite strømpebukser. De bor i paddehatter i en landsby i en skog.

Tegnestilen er i klassisk belgisk serietradisjon med morsomme, barnevennlige figurer med store øyne og klumpeneser, spenstig tusjstrek og klare fargeflater.

Smurfene bytter ut mange ord med «smurf» når de snakker.

1993

23. oktober i 1993 åpner Norsk grafisk museum i Stavanger.

Museum ble etablert i 1991 - som en stiftelse i Stavanger. Byen har vært - og er - et tyngdepunkt innen norsk grafisk industri.

Museet ligger ved sjøen, ytterst i vestre del av Stavanger havn ved Bjergsted - og holder til i et gammelt hermetikklager fra 1913.

Lokalene er restaurert og tilbakeført til opprinnelig stand.

I 2006 ble museet konsolidert med Stavanger Museum. 1. juli 2010 ble Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum slått sammen til MUST – Museum Stavanger AS. Norsk Grafisk Museum er nå en del av MUST.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...