Akersposten

Dagen i dag, 23. november

Erik Werenskiold døde på denne dag i 1938. Foto: Ukjent

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2020 kl 09:10

1865

23. november i 1865 blir Marie Spångberg - Norges første kvinnelige lege – født.

Hun avla medisinsk embetseksamen ved universitetet i Oslo i 1893. Dermed ble hun Norges første kvinnelige lege - og den tredje kvinnen i landet med embetseksamen. De to første var juristen Maren Cathrine Dahl og realisten Marie Geelmuyden.

Etter oppnådd embetseksamen videreutdannet hun seg innen gynekologi i Tyskland.

I 1895 etablerte hun egen legepraksis i Oslo.

I årene 1895-1897 var Marie Spångberg assistent ved Hagbarth Strøms kirurgiske privatklinikk. I 1896 ansatte Kristiania sundhedskommission henne som lege ved den veneriske avdelingen for kvinnelige pasienter.

Året etter ble hun oppnevnt av Justisdepartementet som fast sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål. Hun drev sin private legepraksis ved siden av disse vervene - inntil hun giftet seg. Ektemannen var svært opptatt med sin forskergjerning, og da paret fikk fem barn i løpet av seks år la Marie Spångberg ned privatpraksisen.

Hun fortsatte som medlem av sunnhetskommisjonen til 1920 - da hun fratrådte på grunn av dårlig helse.

I 1887 ble Marie Spångberg og Minda Ramm foreslått som de første kvinnelige medlemmer av Det norske studentersamfunds styre. De fikk endel stemmer, men ble ikke innvalgt. Først fem år senere fikk studentersamfundet et kvinnelig styremedlem.

1931

23. november i 1931 blir Karin Stoltenberg født. Hun var utdannet genetiker og arbeidet for Norad og Røde Kors, var statssekretær (Ap) i Handels- og skipsfartsdepartementet (1986–87) og i Næringsdepartementet (1988–89) samt ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet.

Hun var kjent for sin rolle i å utforme den norske familiepolitikken på 1970-tallet og for sitt arbeid med likestillingsloven, abortloven og partnerskapsloven.

Som byråkrat forfattet hun den banebrytende stortingsmeldingen om selvbestemt abort. I tillegg utformet hun partnerskapsloven og var en av arkitektene bak likestillingsloven.

Å kjempe for kvinners rettigheter både i Norge og internasjonalt, var et av Stoltenbergs store interessefelt gjennom hele livet. Hun deltok på mange FN- konferanser om tema som gjelder befolkningsutvikling og kvinner. Hun var aktiv i FNs arbeid for å bedre kvinners stilling i utviklingsland. Siden 2002 jobbet hun mot diskriminering av eldre i arbeidslivet.

Til tross for at hun omtalte seg som byråkrat heller enn politiker, har Karin Stoltenberg satt tydelige politiske spor etter seg og regnes som en pioner i sitt arbeid for kvinner og likestilling.

Karin Stoltenberg var gift med tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg. Mor til statsminister Jens Stoltenberg, lege Camilla Stoltenberg og programleder - nå avdøde Nini Stoltenberg. Hun var søster til forsker Marianne Heiberg (1945–2004).

1938

23. november i 1938 dør Erik Werenskiold. Han startet med å studere i 1872, men begynte kort tid etter å ta tegneundervisning hos Julius Middelthun ved Den kongelige norske Tegneskole i Christiania - etter råd fra Adolph Tidemand.

Høsten 1875 reiste han til München og oppholdt seg der i fire år. Der var han til stede på en internasjonal utstilling som åpnet hans øyne for franske friluftsmalerier og naturalismen. Werenskiold flyttet i 1881 til Paris for å studere på egen hånd.

I 1883 flyttet Werenskiold hjem til Norge. Han lagde flere skildringer av norske bønder i landskapsmiljø - samt portretter av kjente personer som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Å lage illustrasjoner til eventyr hadde han begynt med allerede mens han var i München. Han illustrerte Norske folke- og huldreeventyr i 1879 og fortsatte sammen med Theodor Kittelsen med Eventyrbog for Børn i tre bind i perioden 1882–1887. Disse tegningene ble i 1910 samlet i en egen praktutgave.

Med sin eiendommelige sammensmeltning av virkelighet og fantasi hevdes de å treffe tonen til de norske eventyrene. Videre har Werenskiold illustrert en praktutgave av Snorre Sturlasons kongesagaer og Jonas Lies Familien paa Gilje (1903).

Werenskiold var i 1880- og 1890-årene sterkt preget av naturalismen, men gikk senere bort fra dette og var nært knyttet til nyere retninger innen norsk malerkunst. Han lagde veggdekorasjoner med motiv fra eventyret «Liti Kjersti» til Fridtjof Nansens villa Polhøgda på Lysaker - utformet tegninger til låsebeslag og mye annet.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...