Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 23. juni

Sankthansfeiring: Det er veldig vanlig å feire med bål den kvelden og natten. I midnattssolens rike er det viktig at det skal ryke kraftig fra bålene slik at de synes. Her fra en tidligere feiring ved Holmendammen. Foto: Slemdal Lions

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.06.2020 kl 08:48

23. juni - St. Hans eller Jonsok

St. Hans er en kirkelig feiring. Fra gammelt av er midtsommer feiret over store deler av Nord-Europa. Denne natten kalles også for Jonsok - våkenatt for Jon.

Jonsok kommer av det norrøne jónsvaka - av Jon - som er en forkorting av Johannes. St. Hans er ei forkorting av Sankt Johannes' dag. I den katolske kirke er den 24. juni minnedag for Johannes døperen.

Det er veldig vanlig å feire med bål den kvelden og natten. I midnattssolens rike er det viktig at det skal ryke kraftig fra bålene slik at de synes.

Midtsommerfesten er en gammel hedensk tradisjon. Rundt reformasjonen på 1500-talet gjorde kirker og styresmakter mye for å stoppe det de så på som en umoralsk feiring. Tradisjonen ble svekket i land som Danmark-Norge og Storbritannia.

I Norge var Jonsokdagen - 24. juni - offentlig helligdag etter Kristian den femtes norske lov- under navnet St. Hans Babtistæ Dag. I kirkene ble det prekt over Evangeliet etter Lukas, 1. kapittel versene 57-79 Johannes ble født og Sakarjas lovsang.

Dette ble oppheva fra 1771 ved Festdagsreduksjonen.

1868

23. juni i 1868 tar Christopher Sholes og to partnere patent på skrivemaskin "Type-Writer". Slike hadde eksistert siden 1700-tallet, men dette ble en av de første kommersielle suksessene. Patenten ble kjøpt av Remington. Sholes sto siden for utformingen av QWERTY-tastaturet vi fortsatt bruker på PC. Bokstavene ble opprinnelig plassert slik for å unngå at tangentene skulle låse seg.

Det første patent på en skrivemaskin ble tatt ut i 1714, men først i 1868 kom en maskin som var raskere enn håndskrift. Reiseskrivemaskiner kom i bruk fra 1909 og elektriske skrivemaskiner etter 1950.

Den klassiske skrivemaskinen hadde et meget begrenset utvalg av tegn og praktisk talt ingen typografiske muligheter - alle bokstaver var like brede og det fantes kun to skriftstørrelser, enten 10 eller 12 tegn per tomme.

Da IBMs kulehodemaskin kom i 1961 fikk en for første gang ulike skrifter, skriftstørrelser og spesialtegn på samme maskin. Disse maskinene kunne utstyres med engangsfargebånd og hadde en kvalitet som gjorde dem anvendelige til satsproduksjon for offsettrykking.

Skrivemaskinene er nå forsvunnet fra kontorene. Personlige datamaskiner med avanserte tekstbehandlingsprogrammer og printere har skapt en helt ny æra for skriving av tekst med mange av de samme mulighetene som i profesjonell satsproduksjon.

1998

23. juni i 1998 slår Norge Brasil 2-1 i Fotball-VM i Frankrike - og går videre fra gruppespillet. Målscorere er Tore André Flo og Kjetil Rekdal.

Sankthansaften 1998 møtte Norge Brasil i gruppespillet i fotball-VM i Frankrike. Det sto 0-0 ved pause. Så - i det 78 minuttet - scoret Brasils Bebeto. Bare fem minutter senere utlignet Tore André Flo. Kun fem minutter etter det igjen, sørget Kjetil Rekdal for norsk seier. Det var blitt blåst for staffe - og Rekdal scoret! Seieren kvalifiserte Norge for åttendedelsfinalen - der landslaget ble slått ut av Italia.

Den beste sammenhengende perioden til fotballandslaget for herrer, var på 1990-tallet -under ledelse av Egil "Drillo" Olsen og siden Nils Johan Semb. Det ledet til deltagelse i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, samt Europamesterskapet i 2000.

Av andre meritter må det berømte Bronselaget fra 1936 og deltakelse i VM i fotball 1938 nevnes.

De mest berømte enkeltkampene er - i tillegg til seieren over Brasil i VM i Frankrike 1998 - seieren over Tyskland i OL i Berlin 1936, og triumfene mot England i VM-kvalifiseringskampene i 1981 og 1993.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...