Akersposten

Dagen i dag, 23. januar

23. januar i 1944 dør Edvard Munch – vår største maler. Han bodde blant annet her på Ekely på Hoff. Bildet er tatt rundt 1930. Foto: Inger Marie Munch

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1813

23. januar i 1813 blir Camilla Collett født. Hun var forfatter og kvinnesakspioner.

Camilla Collett - født Wergeland - var 1800-tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter.

I det aller meste av det hun skrev, tematiserte Collett kvinners stilling i samfunnet og i litteraturen. Hun uttrykte seg gjennom en rekke sjangre: brev, dagbok, roman, selvbiografi, fortellinger og essayer. Hennes største forfatterinnsats var innen essaysjangeren.

I dag er hun mest kjent for romanen Amtmandens døtre - utgitt i 1854–1855 - som tematiserer kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap.

Collett kjempet offentlig for kvinners frigjøring flere tiår før det fantes noen organisert kvinnesaksbevegelse i Norge. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd.

Hun ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge.

1904

23. januar i 1904 brenner Ålesund. Minst 10.000 blir hjemløse. Bybrannen fant sted en lørdag og var en av de største i Norge. Den ødela ca. 850 hus - ca. 230 hus ble spart.

De fleste mistet alt de eide. Brannen krevde ett menneskeliv - en 76-årig kvinnelig nabo til brannstasjonen.

Det blåste sterk storm med orkanbyger – det vil si vind som kan blåse av hustak, og hvor det er vanskelig å stå oppreist.

Da brannen brøt ut, kom vinden fra sørvest. Senere dreide vestlig og nordvestlig. Dette er en vanlig værutvikling på Nordvestlandet når kraftige lavtrykk går inn i Norskehavet og videre mot nordøst.

Borgund kirke lenger øst brant ned to måneder senere.

1944

23. januar i 1944 dør Edvard Munch – vår største maler. Påvirket av symbolismen beveget Munch seg bort fra naturalismen. Han forsøkte å uttrykke det moderne menneskes psykiske liv. Han samlet disse bildene i det han kalte Livsfrisen. Her behandlet han sentrale eksistensielle temaer som kjærlighet, livsangst og død.

Skrik – fra 1893 – er blitt stående som et ikonisk uttrykk for en fin-de-siècle-livsinnstilling preget av fremmedgjøring og angst. Hans uttrykksfulle kunst kom til å øve innflytelse på den tyske ekspresjonismen.

Munchs særegne og originale stil tar form i begynnelsen av 1890-årene. Bildene frigjør seg fra naturalismens bestrebelser på p etterligne naturen og får en tydelig stil med svungne linjer og farger som samler seg i større flater.

Munchs symbolisme kommer til uttrykk i Livsfrisen, som var idémalerier han malte fra begynnelsen av 1890-årene. De vokste ut fra den besjelede naturopplevelsen som finnes i mange av hans bilder fra Åsgårdstrand. De preges av bohemkretsens interesse for kjærlighet og erotikk

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...