1919

23. februar i 1919 grunnlegges Nansenskolen.

Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi er et frittstående akademi og en frilynt folkehøgskole på Lillehammer. Skolen står i en bred humanistisk tradisjon, forstått som en etisk-filosofisk strømning som går på tvers av religioner og livssyn.

Nansenskolen og dens grunnleggere introduserte og populariserte humanismen som filosofi i Norge.

Nansenskolens fredsarbeid - ikke minst gjennom skolens vektlegging av dialog - har også hatt stor idémessig innflytelse. Særlig i norsk utenrikspolitikk.

Nansenskolen er et studiested for voksne med ulik politisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Nansenskolen omfatter også Nansen dialog og Nansen Fredssenter.

I 1987 fikk Nansenskolen Fritt Ords Ærespris for sitt mangeårige arbeid for humanisme, toleranse og det frie ord. I 1988 fikk skolen diplom med ærefull omtale fra UNESCO for «outstanding contribution to the promotion of peace and tolerance».

1988

23. februar i 1988 blir «Vampyr» av Edvard Munch stjålet fra Munchmuseet.

«Vampyr» - også kjent som «Kjærlighet og smerte» - er et maleri av Edvard Munch, laget i 1893/1894.

Maleriet ble laget i fire eksemplarer. Ideen fikk Munch da han malte en rødhåret kvinne i sitt atelier, og en bekjent - Adolf Paul - kom på besøk. Munch ba Paul om å knele foran kvinnen og lene hodet mot henne. Motivet skal ha bakgrunn i Munchs angst og splittelsen mellom hore og madonna - også kjent fra maleriet «Madonna».

Et eksemplar av «Vampyr» ble stjålet fra Munchmuseet 23. februar i 1988. Det kom til rette samme høst - da tyven meldte seg for politiet.

Det fjerde og siste maleriet av «Vampyr» ble lagt for salg på Sotheby's i New York - og gikk under hammeren 3. november 2008. Minstepris var 30 millioner amerikanske dollar (ca. 200 millioner norske kroner). Sluttprisen ble 258 millioner norske kroner - noe som var ny rekord.

2009

23. februar i 2009 dør Sverre Fehn. Han drev arkitektpraksis i Oslo og var professor ved Arkitekthøgskolen fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1995. Hans stil har blitt karakterisert som «poetisk modernisme».

Blant hans viktigste arbeider regnes Villa Schreiner (1959-63) i Oslo, Hedmarksmuseet (1967-69) på Hamar, Villa Busk (1987-90) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992-95) i Fjærland.

Hans første internasjonale bidrag var den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Brussel 1958. Fehn tegnet senere den nordiske paviljongen i Veneziabiennalens utstillingsområde, som stod ferdig i 1962.

Arbeidet med Storhamarlåven på Hedmarksmuseet - som strakte seg fra 1967 til 1979 - regnes som Fehns hovedverk. Her restaurerte han en gammel låve, og innredet den til utstillingslokaler for museet. Dels ved å eksponere ruinene av en bispeborg fra middelalderen, og dels ved å skape rom til nyere museumsutstillinger. Arbeidet karakteriseres ved hvordan Fehn har forent fortiden med den moderne uttrykket: «For å kunne gripe fortiden og videre komme i dialog med den er det nødvendig å ha klar forankring i moderne arkitektur, hevder Fehn.

Fortid og nåtid må spille mot hverandre. Arkitektonisk uttrykker Fehn dette ståstedet ved at han hele tiden legger til og ikke forsøker å kopiere det gamle eller lage en fortidsfiksjon. En slik tilnærmingsmåte understreker fortidsminnets autentisitet.

Fehn var professor ved Arkitekthøgskolen (1971-1994) - og en periode også rektor. Her utførte han «en fremragende pedagogisk innsats, og han har på denne måte bidratt kanskje mer enn noen annen til den faglige utvikling hos unge norske arkitekter de seneste 20-30 år.»

I løpet av sin modne karriere tegnet Fehn bare 13 boliger: Fra Villa Schreiner (1959-1963) til Villa Kiese og Villa Busk, som begge ble ferdigstilt i 1990. «Til tross for det relativt beskjedne antallet er Fehns eneboliger klassiske. Den kanskje mest berømte av dem - Villa Busk i Bamble - er allerede fredet.»

Fehn har selv karakterisert Villa Schreiner som en Hommage au Japon: «Alle var opptatt av Japan og Østen på den tiden. Jeg tegnet Villa Schreiner i en tid som var preget av en mer beskjeden holdning. Den japanske arkitekturen var preget av tomme rom, enkelhet og fleksibilitet. Samspillet mellom ute og inne, måten ‹naturrommet› dannet hovedtema for både bolig og bysamfunn på, er en holdning som har virket ansporende i mitt arbeid - ikke minst i forhold til Villa Schreiner.»

Villa Busk (1990) - som Fehn tegnet for platedirektøren Terje Welle Busk - ble fredet allerede i 1993 for å bevare et viktig eksempel på samtidens arkitektur. Bygningen har blitt karakterisert som en «ridderborg».

I arbeidene med Aukrustsenteret og Norsk Bremuseum viste Fehn en «regional orientering med fokus på materialer og overflater.»: på bremuseet skifertaket, på Aukustsenteret bruken av spontekking og rekken av furustammer.

«Sverre Fehn er en universell arkitekt med regionale røtter, en poetisk modernist som bestandig utgår fra stedet - det lokale landskap og bebyggelse - når han får en byggeoppgave».

Fehns siste større arbeider ble samtidig de første han utførte i Oslo sentrum: restaureringen av Gyldendalhuset i Universitetsgaten, og et tilbygg til Arkitekturmuseet på Bankplassen. Ved arkitekturmuseet skapte Fehn et moderne tilbygg til Christian Heinrich Grosch' bankbygning fra 1830, og museet blir derved i kraft av sine lokaler et minnesmerke over to store norske arkitekter.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon