Akersposten

Dagen i dag, 22. mars

22. mars er vannets dag. Om den feires på Huseby, der det nye vannbehandlingsanlegget bygges, er usikkert. Foto: Fredrik Eckhoff

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1716

22. mars i 1716 begynner beleiringen av Akershus festning. De svenske styrker ble ledet av Karl XII av Sverige.

Beleiringen våren 1716 var den siste av mange beleiringer av Akershus Festning - ett av de sterkeste festningsanleggene i Norge. I løpet av 39 dager med beleiring, og uten tilstrekkelig beleiringsartilleri, kunne svenskene ikke gå til et avgjørende angrep av frykt for store tap.

Kong Karl XII planla å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i en plan om å tvinge Danmark-Norge ut av den nordiske krigen. Han hærtok Christiania - men Akershus festning og soldatene der sto mot 39 dagers beleiring.

Da danske forsterkninger ankom, gjorde svenskene retrett.

1993

22. mars er verdens vanndag - eller vannets dag

Det er en FN-dag som markeres den 22. mars hvert år for å skape oppmerksomhet om mangel på rent drikkevann.

Dagen ble først formelt foreslått i Agenda 21 fra FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 og deretter vedtatt av FNs generalforsamling samme år – 22. mars i 1993. Verdens vanndag har siden da blitt markert hvert år.

FNs bærekraftmål nummer seks forplikter verdens land til å sikre at alle har tilgang til rent drikkevann innen 2030. Bærekraftmål nummer 13 forplikter verdens land til umiddelbart å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

71 prosent av jordens ytre er dekket av vann.

2019

22. mars i 2019 – Inspirert av den svenske tenåringen Greta Thunberg - streiket norske skoleelever for klimaet. De demonstrerte i Oslo og på over 70 andre steder for at samfunnet skal innføre tiltak for å hindre global oppvarming.

Hun startet den planlagte skolestreiken foran Riksdagen 20. august 2018 og streiket hver skoledag fram til Riksdagsvalget i Sverige 9. september.

I mars 2019 ble hun kåret til «årets kvinne» av Expressen. 22. mars samme år ble det offentliggjort at hun ble tildelt Rachel Carson-prisen under klimastreiken i Stavanger. Det er en internasjonal miljøpris som deles ut i Stavanger annethvert år. Den er oppkalt etter marinbiologen Rachel Carson.

Sammen med Natur og ungdom mottok hun Fritt Ords Pris i 2019. Thunberg donerte sin del av prispengene – kr 250 000 - som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.

Sammen med bevegelsen skolestreik for klima har Thunberg mottatt Amnestys samvittighetspris.

I 2019 var hun en av de nominerte til Nobels fredspris for 2019.

I oktober sa Greta Thunberg at hun ikke ønsket å motta Nordisk råds miljøpris på 478 000 kroner, og begrunnet det med at miljøbevegelsen ikke trengte å motta flere priser, men at det er nødvendig at politikerne løser problemet i stedet for. Hun kritiserte også Johan-Sverdrup-utbyggingen i Nordsjøen i talen forbindelse med prisutdelingen.

I 2019 ble hun kåret til Årets person av Time.

I 2020 fikk hun «Gulbenkian Rights Award» på 1 million euro.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...