Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 22. juli

22. juli, ni år siden de to terrorangrepene som tok liv av 77 mennesker i Regjeringskvartalet og på Utøya.

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.07.2020 kl 00:02

1896

22. juli i 1896 gifter den danske prins Carl seg - senere Haakon VII - med sin kusine Maud.

Haakon VII - prins til Danmark og Island - var Norges konge fra 1905 til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha - prinsesse av Storbritannia og Irland – født 26. november 1869 og død 20. november 1938.

Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige - bror av Christian X av Danmark, og sønnesønn av Christian IX av Danmark.

Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen. Carl ble dermed konge i Norge før faren og den eldre broren ble konge i Danmark.

I Norge begynte Christian Michelsen og Jørgen Løvland å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins Carl til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble.

18. november 1905 offentliggjorde den danske prins Carl - i et 55-ord langt telegram fra København til Stortingets president - at han tok navnet Haakon og at hans sønn arveprinsen Alexander fikk navnet Olav.

Prins Carl av Danmark kom til Norge 25. november 1905, som landets "folkevalgte" konge etter unionsoppløsningen med Sverige 7. juni samme år. To dager senere - den 27. november - avla han eden.

Kong Haakon og dronning Maud ble kronet under en høytidelig seremoni i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906.

Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud Kongsseteren i gave fra det norske folk.

1964

22. juli i 1964 blir Anneke von der Lippe født. Den norske skuespilleren er oppvokst i Holmenkollåsen i Oslo. Hun gikk på Steinerskolen i tolv år. Anneke von der Lippe ble uteksaminert fra Statens teaterhøgskole i 1988. Det samme året ble hun ansatt ved Det Norske Teatret. Her har hun blant annet spilt Ragnhild i Medmenneske av Olav Duun, Olga i Tre søstre av Anton Tsjekhov samt Molly Sweeney av Brian Friel. Senere har hun spilt i Teater Ibsen, Rogaland Teater og Nationaltheatret.

Hun debuterte på film i 1992. Da spite hun Ann Mari Salmi - den kvinnelige hovedrollen i Krigerens hjerte av Leidulv Risan. Hun vant Amandaprisen 1992 i klassen beste kvinnelige hovedrolle og Filmkritikerprisen 1993 - begge for rollen i Krigerens hjerte.

I 1994 spilte hun en hovedrolle i dramakomedien Over stork og stein av Eva Isaksen - sammen med skuespillerne Johannes Joner og Dennis Storhøi. Året etter deltok hun i Henning Carlsens filmatisering av romanen Pan av Knut Hamsun - sammen med Bjørn Sundquist og Lasse Kolsrud. Hun mottok Amandaprisen 1995 for beste kvinnelige hovedrolle i både Pan og Over stork og stein.

Anneke von der Lippe har senere blitt kjent for skuespill i filmene Barbara (1997), Bare skyer beveger stjernene (1998), Misery Harbour (1999), Trigger (2006), de USYNLIGE (2008) og Pax (2011), samt miniserien Ved kongens bord (2005).

Høsten 2014 spilte hun lensmann Helen Sikkeland i NRK-serien Øyevitne. For denne rollen vant hun en Emmy-pris, og ble med dét Norges første skuespiller som vinner denne prisen.

2011

22. juli i 2011 skjer det to terrorangrep i Norge. Det første angrepet denne fredagen var rettet mot statsforvaltningen. Det andre angrepet var rettet mot sommerleiren på Utøya, arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking - AUF. Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene.

Det første terrorangrepet ble utført klokken 15.25, da en bilbombe detonerte i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Eksplosjonen drepte åtte mennesker, såret et trettitalls mennesker og påførte blant annet Statsministerens kontor og en rekke departementer omfattende skader.

Det andre angrepet kom knapt to timer senere, i form av en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden. Forkledd som politi tok terroristen livet av 69 leirdeltagere og såret 66, før han - etter om lag 70 minutter - ble anholdt av Politiets beredskapstropp.

Etter bombeangrep på regjeringskvartalet og massedrap på Utøya - hvor 77 mennesker ble drept og over 200 skadet - ble det lagt ned blomster over store deler av sentrum. Rosen ble symbolet.

Rosen av Bjørg Duve:

Rosen, et symbol på kjærlighet,
et tegn på dype følelser
Rosen, kjent gjennom mange tusen år,
fra antikkens Hellas og Romerriket
Rosen, det sterkeste tegn på
nestekjærlighet og medmenneskelighet
Rosen, blomstenes dronning, i kamp
for åpenhet og demokrati

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon og fra diktsamlingen Bare himmelen smiler

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...