Akersposten

Dagen i dag, 22. februar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1862

22. februar i 1862 blir Hulda Garborg født. Karen Hulda Garborg - født Bergersen var forfatter, kulturarbeider og oversetter. Hun er kjent for sitt engasjement for Det norske teater, folkevisedans og bunader.

Som ung jente flyttet Hulda til Kristiania, der hun ble opptatt av arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising - blant annet målsaken. Hulda ønsket å bli skuespiller, men fordi familien manglet penger måtte hun arbeide i butikk. Stedet der hun jobbet, var eid av Jens og Mikkel Dobloug. De var radikale for sin tid – nasjonalistiske venstretilhengere. Butikken deres var den første som solgte rene norske flagg - uten unionsmerket.

I 1984 var hun medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.

Hulda klarte likevel å ta timer i skuespillerfaget da hun hadde kommet seg til hovedstaden. Hun leste med skuespiller Isaksen, men fikk ikke sjansen til å forsøke seg på en scene.

Etter sju år hos Dobloug, ble Hulda gravid med Arne Garborg og måtte gifte seg med ham i 1887 - og brente samtidig alt hun hadde skrevet av dikt og småstykker. Senere tok hun skrivingen opp igjen, og ga ut sin første bok i 1892 - romanen Et frit Forhold.

I 1895 ble hennes teaterstykke Mødre satt opp på Christiania Theater. Året etter ble satiren Rationellt Fjøsstell satt opp. Hun utga etter hvert flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker.

Sammen med Randi Blehr, Ella Anker og Janna Kielland startet hun en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av Per Spelmann, Kongen og Knut Liten samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform.

Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av Bondeungdomslaget - BUL - i Kristiania. To år senere dro Hulda Garborg til Færøyene og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket. I 1903 utga hun boken Norske Folkevisor med utgreiing om visedansen.

I 1910 startet hun Det norske spellaget - som senere ble til Det norske teatret - med Hulda som styreformann. Årene her ble dramatiske nok. Under forestillingene hendte det at pøbel samlet seg både inne i teateret og utenfor - knuste ruter, kastet stinkbomber langs benkeradene og startet slagsmål, så ridende politi måtte settes inn.

Målsaken var den gang svært kontroversiell, og Hulda Garborg måtte iblant snike seg ut en sideinngang for å unngå trakassering. I dag står det en byste av henne på teateret. Den er laget av billedhugger Trygve Thorsen.

Hulda Garborg fortsatte sitt engasjement for den norske folkedansen, og hun holdt kurs og utviklet drakter en kunne danse i - inspirert av gamle folkedrakter. Dette ble opphavet til mange moderne bunader.

Hulda var også kommunepolitiker for Det frisinnede Venstre og ble den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune. I Dagbladet beskrev hun Wergeland: « – akk, var ikke Wergeland en «nasjonal lurblåser», en apostel for vadmelskulturen, en pultost-eter og drammesluker, som ville stenge den norske naturen inne i Dovrefjell – og likevel ble vel Wergeland vår første virkelige formidler av det nye Europas nye tanker og idéer» – men kanskje var det seg selv hun her beskrev.

Allsidighet er det som kjennetegner henne – hun var opptatt av bunader og målsak. Hun reiste mye og engasjerte seg mot imperialismen og mot barnearbeid, og hennes brede kunnskap om internasjonale forhold kommer til syne i artikkelserien «Et myrdet folk», der hun i Morgenposten redegjorde for folkemordet på indianerne - etter å ha besøkt USA i 1914.

Etter at de hadde giftet seg i 1887, bosatte Hulda og Arne seg i Kolbotn ved Savalen i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten i Asker - som ble hovedhjemmet deres i flere tiår. Hulda bodde der resten av livet- også da Arne dro tilbake til Jæren.

Labråten var et sentralt møtested for den såkalte Askerkretsen - som foruten Garborg også inkluderte kjente kvinner som Harriet Backer, Kitty Kielland, Fernanda Nissen, Marta Steinsvik, Tilla Valstad, Sophie Werenskiold og Kitty Wentzel.

Arne og Hulda Garborg fikk én sønn som fikk navnet Arne - også kalt «Tuften».

Det norske teater satte i 1931–1932 opp Hulda Garborgs Sigmund Bresteson: folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete som en hyllest til forfatterinnen i anledning hennes 70-årsdag. Hulda Garborg var selv regissør for oppsetningen. Av programheftet som teateret utarbeidet til forestillingen, går det fram at Hulda hadde innstiftet prisen Hulda Garborgs stipendfond for norske kunstnere.

I september 2012 åpnet Nasjonalt Garborgsenter på Bryne som en nasjonal formidlingsarena for å fremme interessen for dikterparet Hulda og Arne Garborg, og for deres tanker og visjoner. Senteret er også ment å fungere som en sosial møteplass. Også hennes hjem «Kolbotn» i Tynset og «Labråten» i Asker er åpne som museum.

Både Tor Obrestad og Arnhild Skre har skrevet biografier om Hulda Garborg. Skre fikk Brageprisen i 2011 for Hulda Garborg – nasjonal strateg.

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger holder til i Hulda Garborgs hus, og hun har fått vei oppkalt etter seg både i Asker og på Bryne. Norsk amatørteaterfestival deler ut Huldaprisen, mens Det norske samlaget deler ut Hulda Garborg-stipendet hvert annet år.

Hulda Garborg ble i 1932 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.

1946

22. februar i 1946 opprettes Samferdselsdepartementet ved kongelig resolusjon. Samtidig blir Arbeidsdepartementet nedlagt – eller rettere gikk inn i Sosial- og arbeidsdepartementet.

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for rammevilkår for postvirksomhet, for luftfarts-, vei- og jernbanesektoren, for riksveiferjene, kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken.

Siden 24. januar 2020 har Knut Arild Hareide (KrF) vært samferdselsminister.

1975

22. februar i 1975 skjer Tretten-ulykken: Et tog fra Oslo kolliderer med et tog fra Trondheim. 27 mennesker omkommer.

Nordgående persontog (nr. 351) fra Oslo og sørgående ekspresstog (nr. 404) fra Trondheim kolliderte en kilometer nord for Tretten stasjon sør i Gudbrandsdalen. Med 27 omkomne og 25 sårede er dette norgeshistoriens største togulykke i fredstid. En av de omkomne kom fra USA, resten var norske -deriblant politikeren og forleggeren Tønnes Andenæs.

Det var til sammen rundt 800 passasjerer med i de to togene. Årsaken til sammenstøtet var at nordgående tog feilaktig forlot Tretten stasjon - angivelig mot et stopp-signal.

Ulykken har noen fellestrekk med Åsta-ulykken. Strekningen hadde fjernstyring - men ikke automatisk togkontroll. Den direkte årsaken var at tog i begge tilfeller angivelig passerte et stopp-signal.

I juli 1969 inntraff det en ulykke etter samme type mønster ved Straumsnes på Ofotbanen. To malmtog støtte sammen - og en lokførerassistent omkom.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...