Akersposten

Dagen i dag, 21. mars

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

21. mars:

FNs internasjonale dag for avskaffelse av rasediskriminering

Rasediskriminering – eller rasisme – speiler holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte raser og hvor noen raser hevdes å være mer verdifulle enn andre.

I dag brukes begrepet rasisme også i vid betydning. Etnisk diskriminering bygger ikke nødvendigvis på forestillingen om menneskeraser, men en diskriminering som bygger på for eksempel nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.

De forente nasjoners internasjonale dager - eller FN-dager - er markeringsdager der FN eller organisasjoner i FN-systemet ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot forskjellige temaer og problemområder i verden.

Per februar 2014 fantes det 122 FN-dager.

Verdens poesidag

21. mars er verdens poesidag.

Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form - særlig på vers. Det motsatte av poesi er prosa - litterært arbeid i ubunden form.

Poesi kan også beskrives som «lyrisk diktning». Lyrikk betyr nesten det samme - og regnes etter klassisk mønster som den ene av de tre hovedsjangerne i litteraturen - ved siden av episk diktning og dramatikk.

Et dikt er en skreven eller talt tekst som i tillegg til å ha en meningsfylt sammenheng også har ordene ordnet slik at den blir fremsagt på en kunstnerisk måte som kommer tydelig til uttrykk for tilhørerne. Vanligvis er et nedskrevet dikt ordnet i verslinjer.

Tekstene er ofte forholdsvis korte - noen ganger veldig korte - og denne ord-økonomiseringen medfører at mye mening må legges i hvert ord. Ordene må bære mening bortenfor ordet i seg selv.

De fleste former for dikt kan derfor sies å ha en musikalitet. Noen historiske dikt var opprinnelig laget for å synges og i noen tilfeller danses til. Et dikt trenger imidlertid ikke ha noen forbindelse til musikk.

Ofte er flere av ordene i dikt symboler. To typer symbolske bilder er mest populære: sammenligninger og metaforer. En sammenligning har et sammenlignings-ord, ofte «som» eller «lik», noe metaforer ikke har.

Dikt kan ha en fast rytme i forskjellige rytme-mønster. De kan også lages med ulike typer rim. De vanligste formene for rim er ende-rim, der de siste ordene i linjene rimer på hverandre i forskjellig rekkefølge, og fremlyd-rim (allitterasjon), der den første lyden i minst to ord på en eller helst to linjer rimer. Ulike rim-typer kan settes sammen til et helhetlig lydbilde som illustrerer eller reflekterer innholdet.

Dikt kan imidlertid fullt ut være uten fast rytme og rim. Da kaller man det gjerne frie vers. Slik diktning har i tidligere tider vært mer sjelden i den vestlige verden, men er etter hvert blitt meget vanlig. Dette som følge av modernismens stilart.

Til tross for at en vanligvis skiller mellom poesi og prosa, fins det også overgangsformer. For eksempel fins det tekster som er skrevet på prosa, men tydelig inneholder poetiske uttrykk og virkemidler. Dette kaller man prosadikt eller prosalyrikk.

Forfattere kan også lage eksperimentelle tekster hvor selve formen ligger i grenselandet mellom vers og prosa.

1745

21. mars i 1745 blir Johan Nordahl Brun født. Han var prest, biskop og dikter.

I studietiden i København var han en av hovedpersonene i Det Norske Selskab. Han arbeidet som prest fra 1774 og i 1803 ble han biskop i Bergen.

Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin samtid. Han skrev flere kjente salmer og sanger - blant annet påskesalmen «Jesus lever, graven brast», «Norges Skaal» («For Norge, Kiempers Fødeland») og «Udsigter fra Ulrikken», som er Bergens bysang.

28. januar 1810 ble Brun ridder av Dannebrog, 28. januar 1812 kommandør av samme orden, 28. januar 1813 Dannebrogsmann, 7. januar 1815 medlem av Nordstjerneordenen og 27. juli 1816 kommandør av samme orden.

Da Brun døde 71 år gammel, etterlot han seg et berømt navn som dikter, taler og prest. Kong Carl Johan lot på egen bekostning reise et marmormonument over hans grav.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...