Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 21. juni

Statskirkeordningen ble opphevet på denne dag for åtte år siden. Arkivfoto

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1791

21. juni i 1791 forsøker Ludvig XVI og Marie Antoinette å rømme fra Frankrike. Den franske revolusjon fra 1789 til 1799, var en tid med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger. Denne revolusjonen fikk ringvirkninger for hele Europa.

Monarkiet og eneveldet måtte gi tapt og markerer slutten på et tusenårig stendersamfunn. Gamle ideer om tradisjon og hierarki - om monarki, aristokrati, og kirkens autoritet - ble brått veltet og erstattet med prinsipper og idealer fra opplysningstiden: "Frihet, likhet, brorskap".

1985

21. juni i 1985 blir et Braathens SAFE-fly på vei fra Trondheim til Oslo, kapret av en norsk mann. Etter fire og en halv time overgav han seg på Fornebu. Det var den første flykapringen som skjedde i Norge. Ingen ble skadet. Kapreren ble dømt til tre års fengsel og fem års sikring.

Mannen var bevæpnet med en luftpistol, som han benyttet til å true kabinpersonalet og instruerte kapteinen til å fortsette til den planlagte destinasjonen - Fornebu. Han påstod - uriktig - at han hadde plassert eksplosiver ombord. Han krevde å få komme med en politisk uttalelse og å få snakke med statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke.

Flyet landet klokken 15.30 på Fornebu og ble omringet av politiet. Etter en time slapp 70 gisler fri mot at flyet ble flyttet nærmere terminalbygningen. 30 minutter senere slapp han fri de resterende passasjerene.

Han drakk i løpet av hele hendelsen og klokken 17.30 - etter at han hadde konsumert flyets beholdning av øl - overga han våpenet i bytte mot enda mer øl. Flyet ble øyeblikkelig stormet og kapreren arrestert.

2012

21. juni i 2012 blir Statskirkeordningen avskaffet ved grunnlovsendring.

En statskirke - eller statsreligion - vil si at et trossamfunn er forankret i en stats lovverk. Statskirken representerer den religionen som staten har gitt offisiell status og har som regel en rolle i statens seremonier og annen symbolikk. Statskirken har også gjerne en privilegert stilling innen skolevesenet og andre områder av samfunnet. Statskirken kan være økonomisk underholdt av staten.

2012 var det slutt for statskirken. Før den tid var det grunnlovens §2 som slo fast at lutherdommen skulle være statens religion. Det var Kongen i statsråd som utnevnte biskoper og proster. Stortinget ga de kirkelige lovene.

Forholdet mellom stat og kirke er blitt utredet flere ganger etter krigen. I april 2008 ble det inngått et tverrpolitisk forlik i Stortinget. Der ble det blant annet lagt opp til at biskoper og proster skulle foretas av kirken selv. Fra 2009 til 2011 gjennomgikk kirken en demokratireform. 21. mai i 2012 vedtar så Stortinget grunnlovsendringen som skiller stat og kirke.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...