Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 19. september

Statsminister Einar Gerhardsen døde på denne dag i 1987. Foto: Leif Ørnelund

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.09.2020 kl 14:59

1848

19. september i 1848 blir Gunnar Knudsen født. Han var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger. Han er kanskje mest kjent som Norges statsminister i to perioder.

I 1891 ble Knudsen valgt inn på Stortinget for partiet Venstre - som han senere ble parlamentarisk leder for i 1908 og partileder for (1909-1927). Han ble utnevnt til statsråd i Johannes Steens andre regjering - fra 24. desember 1901 med virke ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han fortsatte på denne posten da Otto Blehr året etter overtok som statsminister.

I 1903 vendte han hjem og overtok ledelsen av Landbruksdepartementet og Finansdepartementet fram til regjeringen gikk av i oktober. Knudsen var også finansminister i Michelsenregjeringen - men gikk ut av denne i oktober 1905 på grunn av uenigheter rundt kongevalget.

Deretter var han formann i Norsk Landmandsforbund - det senere Bondelaget 1905-1906.

Da ministeriet Løvland fratrådte etter trontaledebatten i 1908, dannet Knudsen en ny regjering - uten annen støtte enn det konsoliderte Venstre, som da var i mindretall. Valget i 1909 gikk mot regjeringen - som gikk av da det nye Storting trådte sammen.

Men ved valgene i 1912 fikk Venstre et overveldende flertall - og Knudsen dannet i 1913 på ny regjering. Den ledet han helt til 1920. Det var den lengste tid noen parlamentarisk regjering til da hadde sittet i Norge.

Gunnar Knudsens andre regjering opprettet den 1. februar 1918 en sikkerhetskomité som skulle arbeide med en indre overvåking av arbeiderklassen, siden frykten for en revolusjon var sterk. Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i forbindelse med opprettelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs Orden - da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren. Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen.

Gunnar Knudsen bekostet den nåværende Borgestad kirke, som ligger noen hundre meter fra hans eiendom Borgestad gård. Kirken stod ferdig i 1907 - og ble bygget for å oppfylle et ønske fra Knudsens datter Gudrun på dødsleiet. Gudrun var født i 1886 og døde i 1902 - og er begravet ved Borgestad kirke.

Gunnar Knudsen tok artium i 1866. Sammen med broren J. C. Knudsen overtok han farens rederi i Porsgrunn. Han flyttet i 1881 til Borgestad i Gjerpen - der han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi fram til å bli et av landets betydeligste.

Allerede i 1886 ble han valgt til ordfører i Gjerpen.

1987

19. september i 1987 dør Einar Gerhardsen. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965.

Einar Henry Gerhardsen - født Einar Henry Olsen - representerte Arbeiderpartiet. Her i landet er Gerhardsen kjent under kallenavnet "landsfaderen" - og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.

Allerede som tiåring kom han seg ut i arbeidslivet. Da begynte han som visergutt. Deretter begynte han i Kristianias veivesen i 1915. Han avtjente militærtjeneste - riktignok under store personlige kvaler - ved Høytorp fort i 1918.

I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening og året etter i Kristianias Arbeidersamfunn. Fra 1919 til 1923 var han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.

I 1923 fulgte flertallet i NKU med NKP etter splittelsen i Arbeiderpartiet. Gerhardsen var med mindretallet som valgte å starte en ny ungdomsorganisasjon til Arbeiderpartiet med navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking - forløperen for Arbeidernes ungdomsfylking. Gerhardsen hadde en periode som nestformann og en som formann i ungdomsfylkingen. I denne perioden var han også sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år.

Da Gerhardsen kom inn i ungdomsforbundets sentralstyre, ble han raskt en del av kretsen rundt Martin Tranmæl - som på denne tiden var sekretær i Arbeiderpartiet. Tranmæl var aldri leder i Arbeiderpartiet - men blir likevel regnet som partiets mektigste mann fra tidlig i 1920-årene og frem til andre verdenskrig.

Også etter krigen hadde Tranmæl og Gerhardsen et tett samarbeid. I 1920-årene var fraksjonskampene mange - og Gerhardsen ble en av de viktigste personene innenfor Tranmæl-retningen i partiet.

Da den såkalte høyrefløyen brøt ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 valgte Tranmæl og Gerhardsen å agitere aktivt for Moskvatesene - til tross for at de var skeptiske til hva det innebar. I 1923 gikk tranmælittene inn for et brudd med Moskvatesene og Komintern - og seiret i en bitter strid.

I 1923 ble Gerhardsen på et dramatisk landsmøte i Arbeiderpartiet valgt til partisekretær. Gerhardsen vant med bare to stemmers overvekt på internasjonalisten Peder Furubotn - som senere skulle bli den ledende skikkelsen i Norges Kommunistiske Parti. Partiet ble dannet av mindretallet på dette landsmøtet.

Gerhardsen forble partisekretær fram til 1926, men da ble det bestemt at han skulle ta over som sekretær i Oslo Arbeiderparti for å drive organisasjonsbygging der. I 1936 tok Gerhardsen igjen over som partisekretær, før han i 1939 ble nestformann.

Gerhardsen kom den 17. desember 2005 på andreplass - etter kong Olav V - i en direktesendt kåring av århundrets nordmann hvor seerne på NRK avga stemmer. De andre finalistene var Thor Heyerdahl, Kim Friele og Erik Bye.

I 1997 gjennomførte journalist Kjell Cordtsen en undersøkelse blant norske historikere, journalister og statsvitere og ba dem rangere omdømmet (eller storheten) til norske statsministre fra Christian Michelsen til Thorbjørn Jagland. Rangeringen viste at Einar Gerhardsen hadde høyest omdømme av alle landets statsministre. Statistiske modeller av statsministres omdømme viser at omdømmet kan predikeres ut fra lengden på deres tid som statsminister og omfanget på arbeidsledigheten.

Einar Gerhardsen fikk i 1970 St. Hallvardmedaljen. I 1971 ble han årets Peer Gynt. I 1972 ble han tildelt Borgerdådsmedaljen.

1991

19. september i 1991 blir Ismannen Ötzi oppdaget i Ötztal i Alpene i Østerrike.

Ötzi - også omtalt som blant annet ismannen - er kallenavnet til de over 5000 år gamle mumifiserte levningene etter et menneske som ble funnet i mer enn 3200 meters høyde på en isbre ved den italiensk-østerrikske grensen. Navnet kommer av at levningene ble funnet i Ötztal-Alpene i Tirol.

Mumien er usedvanlig godt bevart, og mumien regnes som Europas eldste.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...