1909

20. januar i 1909 dør Torkel Halvorsen Aschehoug. Han var rettsfilosof, sosialøkonom og politiker.

Han var en fremtredende norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker. Han var professor i rettsvitenskap, statsøkonomi og statistikk og leverte et betydelig vitenskapelig og rettsteoretisk forfatterskap.

I årene 1868-1882 var han stortingsrepresentant for Oslo. Han spilte en betydelig rolle i striden om innføringen av parlamentarismen. Som politiker var han konservativ. Han var medlem av den annen unionskomité – 1865 - og en ivrig tilhenger av unionen med Sverige. Han bidro sterkt til utkastet til ny riksakt mellom Norge og Sverige. Unionsutkastet skulle sikre Norge en mer likeverdig plass i unionen – og knytte sterkere økonomiske og politiske bånd.

Han var en sentral medarbeider i Morgenbladet gjennom 20 år – fra 1847 til 1868.

I likhet med andre intellektuelle var han i 1860-årene aktiv i Det skandinaviske selskap.

Aschehoug ble innvalgt i 1890 som medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. 21. januar i 1895 fikk han tildelt storkors av St. Olavs Orden.

1943

20. januar i 1943 blir Einar Førde født. Han var et av etterkrigstidens største politiske talenter. Han var ansvarlig for ideologimoderniseringen av Arbeiderpartiet.

Bare 45 år gammel hoppet han av den politiske karrieren – og ble sjef for NRK. Under hans ledelse ble NRK lagt om for å møte konkurransen og mediepluralismens epoke.

Han var politiker og stortingsrepresentant fra 1969 til 1989 for Arbeiderpartiet. Han var nestleder i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1989 - herunder parlamentarisk leder under Gro Harlem Brundtlands andre regjering (1986–1989).

Han var kirke- og undervisningsminister fra 1979 til 1981 og kringkastingssjef fra 1989 til 2001.

2005

20. januar i 2005 dør Per Borten. Han var en norsk politiker fra Senterpartiet.

Han var statsminister fra 1965 til 1971 og ledet en borgerlig koalisjonsregjering som bestod av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Han var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag fra 1949 til 1977. Per Bortens navn i norsk politisk historie er fremfor alt knyttet til den borgerlige koalisjonsregjeringen han var statsminister for igjennom mer enn fem år.

Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enig om å danne regjering sammen etter stortingsvalget i 1965, var det en stund stor usikkerhet om hvem som skulle bli statsminister.

Regjeringen Borten hadde sine beste år fram til stortingsvalget i 1969, da en rekke store og banebrytende reformer ble vedtatt og iverksatt.

Folketrygden kom i 1967, og innføring av merverdiavgift – momsen - i 1969. I utdanningssektoren ble ordningen med distriktshøyskoler gjennomført. I denne perioden begynte også den omfattende satsingen på småflyplasser langs kystområdene. I 1970 kom loven om offentlighet i forvaltningen.

Som statsminister ledet Borten en koalisjonsregjering med sterke interne motsetninger, og han hadde en vanskelig jobb med å balansere de fire partienes ulike syn og interesser. De borgerlige hadde fått flertall i stortingsvalget 1965, og dannet dermed - med unntak av den kortvarige Lyng-regjeringen i 1963 - den første norske regjeringen i etterkrigstiden som ikke kom fra Arbeiderpartiet.

Borten kom likevel ikke til å endre den politiske kursen i Norge nevneverdig, men bidro til ytterligere å styrke velferdsstaten og offentlig sektor. Blant de viktigste sakene Borten-regjeringen fikk gjennomført, var innføringen av folketrygden, offentlighetsloven og pressestøtten. Borten var også tidlig ute med å fokusere på miljøpolitikk - i en tid hvor begrepet knapt nok eksisterte.

EF-spørsmålet gjorde at regjeringen etter hvert gikk opp i limingen, og etter den såkalte lekkasjesaken der Borten ble beskyldt for å ha lekket et fortrolig notat til Dagbladet ble han tvunget til å gå av.

Borten ble gjort ansvarlig for at rapportens innhold havnet i avisspaltene. I 1986 innrømmet Ole Norvald – Bortens tidligere pressemedarbeider – at det var han som i 1971 hadde gitt rapporten videre til Dagbladet.

Tilbake på Stortinget markerte Borten seg som en tidlig kritiker av de hemmelige tjenestenes politiske overvåkning. Senere i livet var han også aktiv i kampen for et internasjonalt forbud mot kjernefysiske våpen.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon