Akersposten

Dagen i dag, 20. februar

Kjell Thue, 1967. Foto: Rigmor Dahl Delphin

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1163

20. februar i 1163 finner slaget på Re sted. Det er det første av to slag ved Ramnes i Vestfold i borgerkrigstiden. Det er også det siste slaget i brødrekrigen. Slaget sto mellom de norske lendmennene som ble ledet av Erling Skakke, og en flokk ledet av jarlen Sigurd Hallvardsson fra Rør på Ringsaker.

Mennene til Sigurd Jarl hadde tidligere fulgt kong Øystein Haraldsson, deretter kong Håkon Herdebrei - som hadde blitt drept året før, og nå kongsemnet Sigurd Markusfostre. Disse fremstod som opprørerne, og ble i løpet av slaget beseiret og deres hærfører Sigurd jarl falt.

Etter nederlaget ble opprørsflokken utslettet av Erling Skakkes menn. Tronkreveren Sigurd Markusfostre flyktet etter nederlaget til Nidaros. Han ble senere fanget utenfor Bergen og halshogd i Gravdal 29. september 1163.

1994

20. februar i 1994 dør Rolf Jacobsen. Han var lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid. Samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.

Jacobsen vokste opp på Flisa. Etter endt utdanning arbeidet han der som journalist, før han i 1941 ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble dømt for landssvik i 1945 og fikk først arbeid igjen i 1949 - da i en bokhandel i Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate i Hamar - hvor han ble boende livet ut.

Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap. Dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel Jord og jern og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap.

Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikteren har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «byens jagende pulsslag».

2012

20. februar i 2012 dør Kjell Thue. Han var norsk jurist og radiomann – kanskje mest kjent som programleder for Nitimen i NRK. Han startet opp programposten i 1965 sammen med Johan Vigeland.

Han ble utdannet jurist i 1947 og arbeidet deretter som advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Ragnv. Wilberg i Fredrikstad. Fra 1951 til 1961 drev han egen advokatpraksis i Fredrikstad. I 1958 ble han hentet til NRK, hvor han ble programleder i Store Studio.

I 1961 ble han fast ansatt som programsekretær i underholdningsavdelingen i NRK. I 1963 ble han programleder i Reiseradioen. Han var leder av Reiseradioen og Nitimen gjennom 20 år - og ble på folkemunne kalt «Nitimens far». Til sammen var han programleder for 1067 Nitimer.

Fra 1975 var han redaksjonssjef i underholdningsavdelingen. Han pensjonerte seg i 1989. De siste fire årene ledet han programmet Hoppla, vi lever.

Kjell Thue mottok Lytterprisen i 1982.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...