1836

2. mars i 1836 vedtar Stortinget å opprette et nasjonalgalleri for bildende kunst. Det ble åpnet seks år senere.

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden 1882 har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo - i et bygg tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer. Bygningens eksteriør og interiør ble fredet av Riksantikvaren i januar 2012.

Kunsthistoriker Jens Thiis var direktør ved Nasjonalgalleriet mellom 1908–1941. Thiis var internasjonalt orientert og fikk kjøpt inn en rekke sentrale verker til museets samling. Museet fikk i denne perioden også store gaver av industriarving Olaf Schou (1909), trelastarving og pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (flere gaver i perioden 1918–1929) og bryggerieier Chr. Langaard (1922).

Paus-samlingen var en av de største samlingene fra klassisk oldtid i Nord-Europa og var ment å danne grunnlag for et «antikvarium» - et museum for klassisk oldtid - og omfattet ikke minst en rekke romerske portrettbyster. Ny Carlsberg Glyptotek forsøkte å kjøpe samlingen før Paus bestemte å gi den til Nasjonalgalleriet.

I samlingen finnes videre sentrale verk fra europeisk kunsthistorie, fra middelalder- og renessansekunst til impresjonisme og kubisme.

Museet har en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst - og av Edvard Munchs bilder. Hovedvekten i samlingen av eldre kunst ligger på norsk maleri og skulptur fra 1800-tallet.

Munchs Skrik og andre av hans mest sentrale verk er blant høydepunktene i Nasjonalgalleriets samling. Andre betydelige kunstnere er J.C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Harriet Backer og Christian Krohg. Samlingene fra det 20. århundret viser utviklingen innen norsk billedkunst med referanser og nøkkelverk fra nordisk og utenlandsk kunst innenfor maleri, skulptur, foto, video og andre uttrykk.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst.

1906

2. mars i 1906 stiftes Norges første Blå Kors-forening stiftes i Kristiania. Det er 29 år etter oppstarten i Sveits. Blå Kors-arbeidet hadde tre hovedmålsetninger: Hjelpe rusavhengige, utbre den rusfrie livsstilen samt formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling.

Det var sokneprest Ole Theodor Moe som tok initiativet til å stifte Blå Kors i Norge.

Moe arbeidet i 1906 som prest i Kristiania Indremission - senere Oslo Indremisjon - i dag Kirkens Bymisjon i Oslo. Inspirert av blåkorsarbeidet som allerede var etablert i Tyskland og Danmark, innkalte han 2. mars 1906 til et møte hvor han - sammen med 10 andre interesserte - stiftet den første blåkorsforeningen i Norge.

1971

2. mars i 1971 leverer statsminister Per Borten sin avskjedssøknad etter feilaktige påstander om at han har lekket konfidensiell informasjon om Norge i forhandlingene om EF-medlemskap. Trygve Bratteli overtar som statsminister 17. mars.

Som statsminister ledet Borten en koalisjonsregjering med sterke interne motsetninger - og han hadde en vanskelig jobb med å balansere de fire partienes ulike syn og interesser. Borten bidro til å styrke velferdsstaten og offentlig sektor. Blant de viktigste sakene Borten-regjeringen fikk gjennomført, var innføringen av folketrygden, offentlighetsloven og pressestøtten. Borten var også tidlig ute med å fokusere på miljøpolitikk - i en tid hvor begrepet knapt nok eksisterte.

EF-spørsmålet gjorde at regjeringen etter hvert gikk opp i limingen. Etter den såkalte lekkasjesaken der Borten ble beskyldt for å ha lekket et fortrolig notat til Dagbladet ble han tvunget til å gå av. Senere kom det fram at han ikke hadde lekket det fortrolige dokumentet.

Tilbake på Stortinget markerte Borten seg som en tidlig kritiker av de hemmelige tjenestenes politiske overvåkning, og senere i livet var han også aktiv i kampen for et internasjonalt forbud mot kjernefysiske våpen.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon