Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 2. juni

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1904

2. juni i 1904 blir Johnny Weissmuller - døpenavn Johann Peter Weißmüller - født. Han var en fremragende svømmer, men er mest kjent for rollen som «Tarzan» og sitt karakteristiske Tarzan-brøl.

Han ble født i Østerrike-Ungarn, men familien utvandret til USA året etter at han ble født. Han var en av verdens beste svømmere på 1920-tallet. I løpet av svømmekarrieren tok han fem olympiske gullmedaljer og han satte 67 verdensrekorder. Han deltok også på det amerikanske vannpololaget som tok en OL-bronse.

Det var etter at han la opp at han fikk rollen som «Apenes konge». Han spilte inn 12 Tarzan-filmer og han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

1947

2. juni i 1947 ble «Barnetimen for de minste» første gang sendt på radioen. Programmet var ment for dem som var yngre enn de som hørte på «Barnetimen» - klassikeren fra 1924, fra radioens begynnelse i Norge. «Barnetimen» ble derfor omdøpt til «Lørdagsbarnetimen» - som ble nedlagt i 2010.

«Barnetimen for de minste» ble sendt alle hverdager i flere tiår, men i 2013 var det også slutt for «Barnetimen for de minste».

Alle dere som lyttet til programmet minnes fortellingene og stemmene til blant andre Thorbjørn Egner, Anne-Cath. Vestly, Alf Prøysen, Kirsten Langbo, Kjell Lund og Marie Takvam.

Mange barnesanger er blitt klassikere gjennom «Barnetimen for de minste». Ikke minst gjelder det Egners og Prøysens viser på 1950- og 60-tallet og Knudsen & Ludvigsens populære låter på 1970-tallet.

2005

2. juni i 2005 dør kombinertløperen Gunder Gundersen. Mannen fra Frisk Asker vant to VM-medaljer i kombinert og ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1959.

Han huskes trolig best for «Gunder-metoden» - trolig redningen for kombinertsporten. Metoden går ut på at vinneren av det kombinerte hopprennet starter først i langrennet, og poengene i hopp regnes om til sekunder. Dette bestemmer starttidspunktet til løperne. Den som kommer først i mål, er sammenlagtvinner.

Han var ikke den første som lanserte denne utregningsmetoden. Metoden ble presentert av journalisten Vera Reff i en kommentar i Aftenposten i februar 1966. Gundersen, som da var leder for Teknisk Komité Kombinert i Norges Skiforbund, tente på ideen – og metoden ble prøvd ut i flere nasjonale og internasjonale renn – blant annet under Svenska Skidspelen i 1968 og 1969 og i Holmenkollrennene i 1970.

Det gikk likevel 10 år før denne arrangementsformen ble vanlig. I 1979 tok Lahtisspelen den i bruk og flere og flere tok Gunder-metoden i bruk.

Da verdenscupen i kombinert tok til sesongen 1983/84, ble Gunder-metoden brukt i alle renn. Under VM i Oslo i 1982 ble Gunder-metoden brukt i lagkonkurransen, men ikke i det individuelle rennet. Først fra og med VM i 1985 og OL i 1988 ble Gunder-metoden brukt i individuelle renn i internasjonale mesterskap.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...