Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 2. juli

I 2003 ble Postmuseet innlemmet i Maihaugen. Postvognen har fått sin naturlige plass i toget ved stasjonen.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2020 kl 09:35

1865

2. juli i 1865 grunnlegges The Salvation Army - Frelsesarmeen - i London under navnet "The Christian Mission". Frelsesarmeen - som ble grunnlagt av ekteparet Catherine og William Booth - tilbyr omsorg for hele mennesket gjennom "suppe, såpe og frelse".

Det nittende århundre var preget av mange store vekkelser. Den norske kirke var fram til dette enerådende, men på denne tiden kom en rekke kristne "vekkelser" over landet. Den haugianske vekkelsen med Hans Nielsen Hauge hadde stor innflytelse. Fremgang hadde også Brødremenigheten og Hernhutherne.

Da Konventikkelplakaten - en forordning som ble innført 13. januar 1741 av kong Christian VI av Danmark og Norge forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger - ble avviklet, åpnet det for at frikirkelige - lutherske kirkesamfunn - fritt kunne utøve sin virksomhet i Norge.

Første gang Frelsesarmeen er nevnt i Norge, er i "Luthersk Ugeskrift" 11. oktober 1879. Norske prester ble her advart mot denne nye sekten som var startet i England. Generelt var motstanden mot Frelsesarmeen stor fra Statskirkens prester.

I slutten av 1880-årene ble det i Kristiania dannet en liten gruppe kristne som kalte seg "Den kristne Allianse", som jobbet for sjelens frelse. En liten gruppe møttes under valgspråket "Blod og ild". Det ble tatt kontakt med Hanna Ouchterlony i Stockholm med ønske om at hun skulle starte Frelsesarmeen i Norge. Hun sendte i 1887 stabsoffiser A. G. Segersteen til landet for å rekognosere.

Segersteeen fikk raskt kontakt med "Den kristne Allianse". På en samling med disse i august 1887 bad Segersteen om at Gud måtte gi Frelsesarmeen et hus i Oslo. Det ble bevilget en tomt på Grønland 9 i Kristiania - og byggingen av et hus for Frelsesarmeen var raskt i gang.

Søndag 22. januar 1888 sto lokalet på Grønland ferdig til den offisielle åpningen av Frelsesarmeen i Norge. Troppene som skulle beseire det norske folk, var tallmessig langt fra imponerende: åtte personer utgjorde hele styrken. Det er imidlertid karakteristisk at halvparten av disse åtte var kvinner, med Hanna Ouchterlony som leder. Da hun året før besøkte England ble hun forfremmet til kommandør, og hun var den første kvinnen utenom Booth-familien som fikk denne rangen.

1897

2. juli i 1893 seiler DS "Vesteraalen" fra Trondheim til Hammerfest på sin første tur i Hurtigruten.

I 1891 lanserte statens dampskipskonsulent August Kriegsman Gran i Indredepartementet et forslag om å opprette en ekspressrute sjøveien mellom Trondheim og Hammerfest. Formålet var å sørge for rask og effektiv transport av passasjerer, gods og post. På denne tiden tok det tre uker å sende et brev fra Trondheim til Hammerfest sommerstid. Om vinteren kunne det ta fem måneder. Med en ekspressrute kunne tiden reduseres til sju dager - sommer som vinter.

Konseptet ble omtalt som hurtigrute og ville bety en kommunikasjonsmessig revolusjon for Nord-Norge. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab - NFDS - og Det Bergenske Dampskibsselskab - BDS - ble forespurt, men rederiene anså vinterseilinger i dårlig vær og mørke som altfor risikabelt. I 1891 fantes det bare 28 fyrlykter nordom Trondheim, og kun to hydrograferte kart var tilgjengelig.

Høsten 1891 sendte Indredepartementet ut anbudsinnbydelse for å få opprettet en hurtigrute to ganger ukentlig, Trondheim-Vadsø om sommeren og Trondheim-Hammerfest om vinteren. Noe anbud ble imidlertid ikke innlevert.

21. september 1892 sendte departementet ut en ny innbydelse med justert innhold. Det var nå tale om en postførende hurtigrute mellom Trondheim og Finnmark en gang per uke i hver retning. Ruten skulle gå til Hammerfest om sommeren og til Tromsø om vinteren. Rammene for det nye opplegget var skissert av Vesteraalens Dampskibsselskab - VDS - og 18. mai 1893 signerte staten en fireårs kontrakt med VDS som ga rederiet finansiell støtte til ukentlige seilinger året rundt.

2. juli 1893 gikk DS "Vesteraalen" fra Trondheim på sin første tur i Hurtigruten. Ruten hadde ni anløp mellom Trondheim og Hammerfest: Rørvik, Brønnøy, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø og Skjervøy.

Skipet nådde Svolvær mandag 3. juli klokken 20.00 - 35,5 timer - og ankom Hammerfest onsdag 5. juli - en halv time før oppsatt anløpstid. Den første reisen Trondheim-Hammerfest med hurtigruten ble gjennomført på 67 timer. Kaptein ombord var Richard With, som i ettertid regnes som Hurtigrutens far.

I 2011 var reisetiden Trondheim-Svolvær 33 timer, og Trondheim-Hammerfest 65 timer 15 min.

1904

2. juli i 1904 innvies De sandvigske samlinger på Lillehammer. I dag heter museet Maihaugen. Starten til museet var Anders Sandvigs private samling. Den ble kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel.

Anders Sandvig - som var tannlege - begynte i 1887 å samle gamle gjenstander fra bondekulturen. Først folkekunst og verktøy. Etter hvert bygninger - hovedsakelig fra Gudbrandsdalen.

I forordet til sin bok om det nye friluftsmuseet på Maihaugen proklamerer Anders Sandvig en stor plan for det videre arbeid. Museet skal, fullt utbygd, være en miniatyr av ei bygd i Gudbrandsdalen, med et tverrsnitt av sosiale grupper og næringsliv:

... saadan som jeg ser Maihaugen fuldt færdig, skal den være en samling af hjem hvor man kan gaa lige ind til de mennesker, som har levet i dem, og lære deres livsformer at kjende, deres smag, deres arbeide. Thi hjemmets form og udstyr er billede af menneskene selv, og i dalens gamle ættegaarde er det ikke blott de enkelte som afspegler sig, men slegten - generation efter generation. Men det er heller ikke bare en tilfeldig samling af enkelte hjem jeg paa Maihaugen vil redde fra ødeleggelse og glemsel. Nei, hele bygden som et samlet hele vil jeg sætte ind i denne store billedbog. Ikke bare storgaarden med sine mange huse og sit ættestolte udstyr - ogsaa småbondens og husmandens hjem, bygdekunstnerens stue borte i baglien og sætervangen langt til skogs. Og oppe fra bakken skal bygdens gamle kirke, ikke bare et lidet kapel, sende klokkeklangen over de svundne slægters eftermæle.

Maihaugen var pionér blant de nordiske museene fordi samlingen fort ble omfattende og detaljert. Hele gårdstun og setre ble flyttet til museet. I 2011 ble Maihaugen en avdeling i Stiftelsen Lillehammer museum.

I 2003 ble Postmuseet innlemmet i Maihaugen, og de ulike postutstillingene består av både faste og skiftende emner. En posthistorisk utstilling er å finne i Postgården i Byen, postvognen har fått sin naturlige plass i toget ved stasjonen som også befinner seg i Byen.

I 2015 ble dronning Sonjas barndomshjem - en funkisbolig fra 1935 - flyttet fra Vinderen i Oslo til Maihaugen. I boligfeltet skal villaen formidle et hjem fra 1930-tallet. I tillegg vil det formidles at dette er dronning Sonjas barndomshjem med vekt på minner knyttet til huset i perioden fra 1935 til 1968.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...