Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 19. november

19. november i 1992 beslutter Stortinget at Norge skal søke og innlede forhandlinger om et norsk medlemskap i EF. Foto: Bjørg Duve

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1917

19. november i 1917 blir Indira Gandhi født. Hun var politiker og statsminister i India i periodene 1966–1977 og 1980–1984. Hun ble myrdet av sikh-nasjonalister, da hun hadde ødelagt sikhenes helligste tempel - Det gylne tempel i Amritsar.

Hun var datter av Indias første statsminister Jawaharlal Nehru, og mor til senere statsminister Rajiv Gandhi.

Under den annen verdenskrig ble hun fengslet i 13 måneder på grunn av anti-britisk agitasjon. I 1947 arbeidet hun sammen med Mahatma Gandhi. De to var ikke var i slektskap.

I perioden 1964-66 arbeidet hun som minister for informasjon og kringkasting.

Som partileder og regjeringssjef lanserte Gandhi et omfattende sosialt reformprogram, som i liten grad ble realisert. Viktige reformer var nasjonalisering av bankene og avskaffelse av maharajaenes privilegier.

Etter fire års prosess ble hun i 1975 kjent skyldig i maktmisbruk under sin personlige valgkamp i 1971 - og fradømt statsministerembetet og retten til alle andre offentlige verv i seks år. Før ankesaken var behandlet av Indias høyesterett, innførte Gandhi unntakstilstand - og titusenvis av mennesker ble arrestert.

Etter 21 måneders strengt autoritært styre utskrev hun nyvalg i mars 1977. Det endte med stort nederlag for Kongresspartiet - hun mistet selv sitt mandat.

I 1978 brøt hun med Kongresspartiet og dannet et nytt parti - India National Congress. Etter partiets seier i 1980 ble hun på ny statsminister.

Hun ble valgt til leder for bevegelsen alliansefrie land i 1983.

I sin siste regjeringstid var hun særlig opptatt av å verne Indias enhet mot regional oppsplitting. I juni 1984 ga hun hæren ordre om å storme helligdommen Det gylde tempel i Amritsar - som var besatt av militante sikher.

Ved en hevnaksjon 31. oktober 1984 ble hun skutt ned og drept av to sikher - fra sin egen livvakt.

1992

19. november i 1992 beslutter Stortinget at Norge skal søke og innlede forhandlinger om et norsk medlemskap i EF. Resultatet av den påfølgende folkeavstemningen, var igjen nei.

Unionen - 27 land - hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere.

Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) - samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes - er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners – FN - generalforsamling.

21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse - NATO.

I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»

Tildelingen var omstridt.

2010

19. november i 2010 blir Jan Mayen fredet som naturreservat.

Jan Mayen er en 377 km² stor, arktisk øy som siden 1930 er en del av Kongeriket Norge. Den er ikke et biland og omfattes ikke av Svalbardtraktaten. Øya administreres av Fylkesmannen i Nordland - men regnes ikke som en del av Nordland fylke.

Jan Mayen ligger relativt isolert nordvest ute i Norskehavet. Nærmeste avstand til annet land er Grønland 460 km mot vest, mens det til Island i sydvest er 560 km, Svalbard i nordøst 990 km og Fastlands-Norge 910 km.

Jan Mayen er delvis tildekket av en isbre og har verdens nordligste aktive vulkan - Beerenberg - som med sine 2277 meter også er et av Norges høyeste fjell.

Fiskerisonen ved Jan Mayen er 293 049 km² - er et areal nesten tilsvarende Fastlands-Norge. I 1980 ble den økonomiske sonen utvidet til 200 nautiske mil rundt øya, til protester fra Island og Grønland.

I 2010 ble hele Jan Mayen fredet som naturreservat, med unntak av 2 km² der det foregår annen virksomhet.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...