Akersposten

Dagen i dag, 19. februar

19. februar i 1814 gjorde prins Christian Frederik det offentlig kjent at Norge skulle skaffe seg en egen konstitusjon/grunnlov ved avholdelse av en Riksforsamling.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1814

19. februar i 1814 gjorde prins Christian Frederik det offentlig kjent at Norge skulle skaffe seg en egen konstitusjon/grunnlov ved avholdelse av en Riksforsamling.

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon. Konstitusjoner for stater er i nyere tid ofte kodifisert i en grunnlov, men ikke alle stater har en slik skreven grunnlov. Et lands konstitusjon kan utgjøres av mange ulike lover, dommer, traktater og sedvanerett.

Konstitusjonen inneholder typisk regler om statsmaktene, om hvordan disse går fram for å treffe bindende vedtak - for eksempel lover - og om grenser for hva som kan bestemmes uten at grunnloven først blir endret - i form av blant annet menneskerettigheter.

1907

19. februar i 1907 vedtas en ny rettskriving for riksmål. Blant annet skal bløte konsonanter erstattes med harde konsonanter. Eksempel; ud blir ut.

Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål. I samsvar med Knud Knudsens tanker ble språket normert etter den «dannede dagligtale», og skriftspråket gikk fra å ha en hovedsakelig dansk karakter til en hovedsakelig norsk.

De viktigste endringene var at de «harde» konsonantene p, t og k ble innført til erstatning for de «bløte» b, d og g i en rekke ord. «Løb ud paa gaden efter en kage» ble dermed til «løp ut paa gaten efter en kake».

Det ble også innført dobbelkonsonanter i flere ord og gjennomført endringer i grammatikken. Hest i flertall ble til hester istedenfor heste og hus til hus istedenfor huse. Preteritumsformen -et ble også innført istedenfor -ede - slik at kastede dermed ble til kastet. Andre eksempler er dræbe som ble dræp, aaben som ble aapen (men fortsatt aabenbar), graade som ble graate (men fortsatt begrædelig) og sag som ble sak (men fortsatt saglig).

Da Aftenposten tok i bruk rettskrivningen av 1907 i 1923, markerte det slutten for (rent) dansk skriftspråk i Norge.

2016

19. februar i 2016 blir Toril Marie Øie – som første kvinne – utnevnt i statsråd til høyesterettsjustitiarius.

Øye avla juridisk embetseksamen i 1986. Etter studiene tiltrådte hun som førstekonsulent ved Justisdepartementets lovavdeling, hvor hun senere avanserte til lovrådgiver.

I årene 1988-1990 hadde hun permisjon fra lovavdelingen for å være dommerfullmektig, konstituert dommer og sorenskriver ved Strømmen sorenskriverembete. Fra 1990 var hun tilbake i lovavdelingen som lovrådgiver. Hun ble avdelingsdirektør samme sted fra 2000. Fra 1994 hadde hun en bistilling som førstelektor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Sammen med Svein Slettan utga hun lærebokverket Forbrytelse og straff (1999, 2001). Hun var medforfatter på Tvisteloven. Kommentarutgave (2. utg. 2013) og har dessuten skrevet en rekke fagartikler.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...