Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 18. oktober

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1913

18. oktober i 1913 blir Arne Skouen født. Han var norsk filmregissør, journalist og forfatter.

Fra 1949 var Arne Skouen bosatt på Eiksmarka. Han bodde også i perioder i USA, Storbritannia og Sverige.

Skouen var sjømann i perioden 1933-34, tilknyttet Dagbladet fra 1935 - opprinnelig som sportsredaktør. Han ble journalist i 1946 og var sports- og kulturmedarbeider i Verdens Gang 1947-57, og kommentator og kulturmedarbeider i Dagbladet 1971-95. Arbeidet 1943-45 som presse- og mediemann i Stockholm, London (for NRK) og New York. Han var 1967-1972 styreleder for Norske Dramatikeres Forbund.

Parallelt med den journalistiske karrieren, skrev Skouen skjønnlitteratur om det å være ung og sjømann. I 1939 debuterte han som dramatiker med skuespillet "Ansikt mot ansikt" - og i 1941 skrev han skuespillet "Barn av solen" - som ble en stor suksess.

Under krigen flyktet Skouen til Sverige og bosatte seg i Stockholm i 1943 - hvor han kom i kontakt med en rekke interessante mennesker, som Ingmar Bergman og Tutte Lemkow. I Stockholm fikk Skouen sin første erfaring innen film, hvor han skrev synopsis til kort- og langfilmer.

Etter 2. verdenskrig skrev han de to romanene "Fest i Port des Galets" og "Gategutter".

Han filmdebuterte med "Gategutter" i 1949 etter at kinodirektør i Oslo og daværende formann i styret for Norsk Film ⅍ - Kristoffer Aamot - tok kontakt og ba ham filmatisere romanen.

Skouens "Gategutter" sammenlignes ofte med Vittorio de Sicas "Sykkeltyvene" fra 1948 og har blitt betegnet som norsk neorealisme.

Etter sin debut bidro Skouen med en rekke forskjellige filmer som har beriket norsk film, alt fra krigsfilmer - Ni liv, 1957 - til klassiske komedier - Bussen -1961.

Han har fått en rekke priser og utmerkelser. Aamot-statuetten 1957, Hirschfeldt-prisen, Narvesen-prisen 1980, Oslo bys kulturpris 1983, Ibsenprisen 1986, Amandas ærespris 1986, Jonas-prisen fra Institutt for spesialpedagogikk 1988, Norsk kulturråds ærespris 1988, Fritt Ord-prisen 1996 og i 2005 kåret til "beste norske filmskaper gjennom hundre år".

Arne Skouen "Kjent som en aktiv og varm forsvarer for de svakeste i samfunnet, både som filmskaper og som journalist i Dagbladet".

1922

18. oktober i 1922 blir BBC dannet. British Broadcasting Corporation - mest kjent under forkortelsen BBC. I Storbritannia blir organisasjonen ofte kalt The Beeb eller Auntie - 'tante', fordi den tidligere var kjent for å ha en oppdragende stil i mange av sine programmer.

Selskapet har omfattende egenproduksjon av programmer. BBC blir av mange oppfattet som et av de mest seriøse medieselskapene i verden - med en nøytral og selvstendig synsvinkel. BBC påtar seg rollen som allmennkringkaster i Storbritannia. NRK - i likhet med de fleste andre eldre fjernsynskanaler i Europa - sammenligner seg derfor ofte med BBC.

2. november 1936 begynte BBC Television Service de første regulære høydefinisjons fjernsynssendingene i verden. Før ITV ble opprettet i 1955, hadde BBC monopol på radio- og TV-sendinger i Storbritannia.

BBC blir - på samme måte som NRK - finansiert med lisensmidler. Riktignok blir enkelte deler av BBCs programtilbud betalt av andre. For eksempel World Service, som blir betalt av det britiske utenriksdepartementet. Dessuten har BBC i de senere år tjent en del på sin kommersielle del - blant annet ved salg og distribusjon av en rekke BBC-produksjoner.

BBC blir - særlig etter opphevingen av monopolet - til stadighet kritisert for å ikke ha en nøytral innstilling. Særlig er det vanlig at det britiske regjeringspartiet klager på at de favoriserer opposisjonen. Dette skjer uansett hvilket parti det er som sitter ved makten.

Til tider har det kommet klager fra begge sider på ett og samme innslag - noe BBCs ledelse har tolket dithen at nøytralitetskravet er oppfylt.

I 2004 ble BBCs ry for nøytralitet skadet av Hutton-rapporten, som tok for seg skandalen omkring unøyaktige rapporter om masseødeleggelsesvåpen i Irak etter David Kellys selvmord i 2003. Rapporten førte til at styreformannen og generaldirektøren - samt en journalist - måtte si opp sine stillinger.

BBC har i stor grad gjenopprettet tilliten, blant annet ved at de ansvarlige måtte gå.

1926

18. oktober i 1926 stemte 55,7 prosent for å avvikle brennevinsforbud.

Folkeavstemningen om brennevinsforbud - det vil si forbud mot salg og servering av brennevin - var en folkeavstemning avholdt 5. og 6. oktober 1919. Her stemte 61,6 prosent av befolkningen i Norge var positive til det midlertidige brennevinsforbudet som inntrådte etter en del politiske stridigheter i 1916.

Totalt ble det avgitt 797.474 stemmer, hvorav 489.017 støttet forbudet og 304.673 stemte imot - i tillegg til 2515 ikke godkjente stemmer.

Forbudet mot brennevin varte fra 1919 til 1926. I disse 7 årene var hetvin og brennevin bare tillatt som et legemiddel i Norge. Dette såkalte legemiddelet skulle etter hvert hjelpe mot alle mulige slags sykdommer.

Norge har hatt følgende seks landsomfattende folkeavstemninger:

1. Den første folkeavstemningen ble holdt i august 1905 og gjaldt oppløsningen av unionen med Sverige.

2. Den andre ble holdt samme år. Da ble det stemt over å velge prins Carl av Danmark til Norges konge eller ikke.

3. Den tredje folkeavstemningen ble holdt i 1919. Vel 61 prosent ga tommelen opp for å innføre brennevinsforbud i Norge.

4. I oktober 1926 - sju år senere - stemte 55,7 prosent for å avvikle det samme forbudet.

5. 25. september i 1972 ble den første folkeavstemningen om norsk medlemskap i EEC (Europen Economic Commenmarked) - senere EU - holdt. Nei-siden fikk 53,5 prosent, mens ja-siden fikk 46,5 prosent. Folkeavstemningen i 1972 var den femte landsomfattende folkeavstemning i norsk historie.

6. I 1994 ble den andre EU-avstemningen om norsk medlemskap, holdt - også med nei som resultat.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...