Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 17. juni

Gullfoss, en av de store attraksjonene på Island, som ble selvstendig republikk på denne dag i 1944. Foto: Bjørg Duve

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1885

17. juni i 1885 ankommer Frihetsgudinnen New York. I dag står den på Liberty Island i munningen av Hudsonelva i New Yorks havn. Statuen ble avduket 28. oktober 1886 og var en gave til det amerikanske folket fra det franske folket - som et symbol på landenes gjensidige vennskap. Etter hvert har statuen også blitt et symbol for frihet og demokrati.

Statuen ble tegnet av billedhoggeren Frédéric Bartholdi og er fremstilt i kobber over et stålskjelett konstruert av den franske ingeniøren Gustave Eiffel. Det ble i 1985 sannsynliggjort at kobberet statuen er laget av, kommer fra det fransk-eide Vigsnes Kobberverk - Vigsnes på Karmøy i Rogaland.

Norge har også en annen finger med i statuen fordi det var den emigrerte norske sivilingeniøren Joachim Gotsche Giæver - Giaver - som stod for konstruksjonen av rammeverket til statuen der den er satt opp.

Statuen forestiller en kvinne med en strålende krone, ikledd fotsid drakt og slavelenker under føttene. Frihetsgudinnen symboliserer at USA - som det første land i verden - hadde en moderne demokratisk forfatning. Alle var like for loven og ikke underlagt kongers og adelens tyranni.

I høyre hånd holder hun en fakkel hevet mot himmelen, og i venstre hånd en tavle med innskriften "July IV MDCCLXXVI" (1776) - datoen da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble signert.

De syv piggene på kronen symboliserer de syv hav eller de syv kontinenter. Fakkelen lyser vei for andre land i en mørk og uopplyst verden. Statuen måler 46 meter, og er plassert på en 47 meter høy steinsokkel laget i USA. Nesen er hele 1,2 m lang.

1944

17. juni i 1944 blir Island en selvstendig republikk. Sagaøya i Nord-Atlanteren - som ligger like sør for polarsirkelen - har omtrent 350 000 innbyggere. Island ligger på den midtatlantiske rygg - 970 kilometer vest for Norge - og er Europas vestligste nasjon og nest største øy. Bare Storbritannia er større. Island er verdens attende største øy.

Ifølge Landnámabók var nordmenn de første bosetterne på øya i år 874 e.kr da Ingolf Arnarsson kom og slo seg ned der. Fra 1262 til 1918 var Island en del av det norske kongedømmet. Deretter en del av det danske monarkiet.

Island ble uavhengig fra Danmark under andre verdenskrig. Republikken Island ble etablert.

Den vulkanske øya som - i tillegg til å ligge i skjæringspunktet mellom de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene - ligger også over et varmepunkt. Øya er med dette vulkansk og geologisk aktiv. Innlandet er preget av lavaørkener, fjell og vulkaner - og er ubebodd.

I dag er Island et demokratisk land med en fri markedsøkonomi. Landet har blitt rangert blant de rikeste, og mest utviklede nasjoner i verden, men utviklingen stagnerte som et resultat av finanskrisen i 2008. Tre av landets største banker kollapset. Fra 2008 til 2011 var Island hardt rammet av finanskrisen. De senere årene har økonomien stabilisert seg og er i vekst.

Navnet Island er trolig etter drivis tidlige sjøfarere så utenfor nordlige deler av øya.

1966

17. juni i 1966 vedtar Stortinget lov om folketrygd - et obligatorisk, sosialt forsikringssystem. Folketrygden ble innført fra 1. januar året etterpå. Ordningen finansieres av medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten.

Pensjonene i folketrygden blir fastsatt og regulert hvert år i forhold til folketrygdens grunnbeløp - kalt G.

Alle personer som er bosatt i Norge er pliktig medlem av folketrygden.

I 2017 var det mer enn to millioner mennesker som mottok pensjon eller midlertidige ytelser fra folketrygden.

Allerede vi 1895 fikk vi den første trygdeordningen - ulykkesforsikring for fabrikkarbeiderne. Senere kom ulykkesforsikring for sjømenn og fiskere.

I 1911 ble det innført obligatorisk syketrygd for deler av befolkningen. Etter hvert bygges ordningen ut.

Før andre verdenskrig - i 1936 - kommer behovsprøvd alderstrygd, blinde- og vanførhjelp. Tre år etterpå - i 1939 - kom arbeidsløshetstrygd.

Etter krigen - i 1957 - kom obligatorisk syketrygd. Den omfattet hele befolkningen. I 1961 kom alminnelig uføretrygd. Fire år etterpå - i 1965 - ble enke- og morstrygd innført.

Så - i 1966 vedtar Stortinget Folketrygden - som trer i kraft fra 1. januar året etter.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...