Akersposten

Dagen i dag, 17. februar

Det er i dag 101 år siden Ivo Caprin ble født. Bildet er tatt i 1970. Foto: Rigmor Dahl Delphin

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1864

17. februar i 1864 blir Oslo Arbeidersamfunn stiftet av sosiologen Eilert Sundt. Han var samfunns- og kulturforsker. Han tok teologisk embetseksamen i 1846, og var sogneprest i Eidsvoll fra 1869 til han døde i 1875. Han viet sitt liv til «folkelivets, navnlig studiet av det lavere folkelivs historie». Han regnes som grunnleggeren av blant annet faget sosiologi i Norge.

I studietiden fattet Sundt interesse for historie. I 1849 fikk han et stipend for å studere kirkehistorie. I mellomtiden hadde interessene hans tatt nye veier - blant annet gjennom erfaringer han gjorde seg i lærergjerning ved Christiania tukthus.

Han begynte å utforske romanifolket, og i 1850 utkom den omfattende Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge. I sluttkapitlet skisserer han et program for det nye samfunnsfaget. Blant hans videre arbeider utmerker blant annet Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857) og Om Bygnings-skikken paa Landet i Norge (1862) seg.

Den såkalte "omstreiferplagen" og fattigdomsproblemet var omfattet med stor interesse fra det offentlige på denne tiden. Sundt ble tilsatt som forsker og utreder under Kirkedepartementet - og mottok ekstraordinært stipend fra Stortinget mellom 1851 og 1869 til sitt studium av «almuesfolk» og «den fattigste og råeste klasse».

I disse årene leverte han en lang rekke verk om ulike sider ved det norske samfunnet. I tillegg publiserte han artikler i Folkevennen. Arbeidene var dels offentlig pålagt, dels initiert av Sundt selv.

Sundt var interessert i taterne eller «fantefolket». Han lærte seg romanispråket og ga ut Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850). Sundt gikk inn for omstreifermisjon, skolegang, konfirmasjon og andre tiltak som kunne integrere taterne i samfunnet.

Arbeidet med taterne ga ham tilnavnet «Fante-Sundt».

1895

17. februar i 1895 blir Svanesjøen - en av verdens mest kjente balletter med musikk av Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij - fremført i sin helhet for første gang. Det skjer i St. Petersburg.

Balletten er basert på en libretto av Vladimir Begichev og (muligens) Vasily Geltser - basert på en gammel, tysk legende som forteller historien om Odette. En prinsesse som blir forvandlet til en svane av en ond trollmanns forbannelse.

Odette må leve som svane på dagtid, men om natten blir hun igjen et menneske. Dette skjer kveld etter kveld. Dansende i sin menneskelige form blir hun sett av en prins - Siegfried. Siegfried forelsker seg i Odette og ber henne komme til slottsballet kvelden etter. Trollmannen Von Rothbart finner ut dette, og han tar med sin datter Odile til ballet. Odile ser ut akkurat som Odette - bare at hun kler seg i svart mens Odette kler seg i hvitt. Siegfried tror Odile er Odette - og han sverger sin evige kjærlighet til henne for å bryte forbannelsen. Odette viser seg, og prinsen skjønner hvor feil han har tatt.

Det finnes flere versjoner av slutten. I en versjon danset av Mariinsky Balletten i 2006, er det den ekte kjærligheten mellom Siegfried og Odette som slår Von Rothbart - som dør etter at prinsen har ødelagt en av vingene hans. Odette blir menneske igjen, og de lever lykkelig sammen i all evighet. Denne versjonen har ofte blitt brukt av russiske og kinesiske ballettkompanier.

I versjonen danset av American Ballet Theatre i 2006, får Siegfrieds løfte til Odile fatale konsekvenser og gjør at Odette må tilbringe evigheten som svane. I et desperat øyeblikk hvor hun forstår at hun har liten tid igjen som menneske, begår Odette selvmord ved å kaste seg ut i sjøen. Siegfried gjør det samme. Disse hendelsene - gjort for ekte kjærlighet - knuser trollmannens forbannelse. I siste scene blir Odette og prinsen sett mens de stiger opp til himmelen sammen.

I en versjon danset av New York City Ballet i 2006 - med korografi av Peter Martins etter Lev Ivanov, Marius Petipa og George Balanchine - får prinsens løfte Odette til å forbli svane for all evighet. Odette blir kalt vekk og når teppet faller er Siegfried alene i sorg.

1920

17. februar i 1920 blir Ivo Caprino født. Han var filmprodusent og -regissør – og kjent for sine dukkefilmer. Særlig for Flåklypa Grand Prix (1975) - en dukkefilm i langfilmformat. Filmen er fortsatt tidenes mest sette på norske kinoer - og har blitt sett av anslagsvis rundt fem millioner mennesker. Det er medregnet originale visninger og relanseringer.

Fra debuten med dukkefilmen Tim og Tøffe (1948) utviklet han sitt eget patenterte system som gjorde det mulig å manipulere dukkene kontinuerlig foran kamera. Det var først med TV-figuren Televimsen (1961) at han benyttet enkeltbildeopptak i særlig grad.

Etter filmene Musikk på loftet og Dukkedrøm (begge 1951) kom gjennombruddet med Veslefrikk med fela (1952) som vant prisen for beste barnefilm ved filmfestivalen i Venezia. Til H. C. Andersen-jubileet i 1954 laget han - på oppdrag - Den standhaftige tinnsoldat. En film som skaffet ham internasjonal heder og som må regnes som et tidlig høydepunkt i karrieren.

Caprino ble særlig kjent for sine filmatiseringer av norske folkeeventyr. Få filmer har spilt en så sentral rolle i norsk barnekultur som Askeladden og de gode hjelperne (1961), Reveenka (1962), Sjuende far i huset (1965) og Askeladden som kappåt med trollet (1966). Thorbjørn Egners Karius og Baktus (1955) og Dyrene i Hakkebakkeskogen ble også suksesser.

Blant realfilmene kan nevnes spillefilmen Ugler i mosen (1959). Caprino laget dessuten dokumentarfilm, reklamefilm og informasjonsfilm som for eksempel Oslo, the Viking Capital (1963). For UNESCO laget han dukkefilmen Papirdragen (1964).

Flåklypa Grand Prix må regnes som høydepunktet i Caprinos produksjon - med figurer og miljø hentet fra Kjell Aukrusts bøker. Filmen slo alle rekorder på kino, og da kjøpevideo ble lansert på det norske markedet i 1991 toppet den igjen salgslistene.

Caprino bygde siden sitt eget «Caprinoland» på Hunderfossen nord for Lillehammer. Han bygde «supervideografer» på Hunderfossen - inne i Nordkapp-platået og i Norsk Bremuseum i Fjærland.

Han ble tildelt Æres-Amanda i 1995.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...