Akersposten

Dagen i dag, 16. februar

55 år i dag siden VM på ski i Oslo startet.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1814

16. februar i 1814 – på Stormannsmøtet på Eidsvoll - blir det bestemt at det skal kalles inn en riksforsamling som skal gi Norge en konstitusjon. Stormannsmøtet på Eidsvoll - ofte kalt Notabelmøtet - var en forsamling av 21 innflytelsesrike nordmenn som møttes på innbydelse fra stattholder Christian Frederik dagen i forveien.

Foranledningen var at stattholderen og den norske eliten i januar-februar ble kjent med innholdet i Kieltraktaten fra 14. januar - og at den danske kongen ga opp kampen for å beholde Norge under helstaten Danmark-Norge.

Møtet blir regnet for å ha stor historisk betydning, ettersom det var i dette møtet at det ble bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling som skulle gi Norge en selvstendig konstitusjon og velge konge. Stormannsmøtet kom dermed til å sette i gang det norske selvstendighetsstrevet som munnet ut i Riksforsamlingen på Eidsvoll og 17. mai-grunnloven - som fortsatt er Norges Grunnlov.

Av like stor betydning var det at stattholder Christian Frederik denne dagen gikk med på å søke kongemakt utfra prinsippet om folkesuverenitet. Forut for møtet hadde han opprinnelig planlagt å kreve tronen som følge av prinsippet om kongs-slektens arverett til den (dansk-)norske tronen slik vennen Carsten Anker hadde foreslått. Men professor Georg Sverdrup lyktes i å forhindre dette.

Bakgrunnen for møtet var at prinsen stilte seg tvilende til om han i eget navn kunne erklære Norge som selvstendig rike. Han måtte først kalle sammen et råd av landets ledende menn.

De møttes etter invitasjon klokka fire om ettermiddagen den 16. februar. Den frammøtte Georg Sverdrup mente senere at det hele var en rådslagning «mellem Fædrenelandsvenner».

En kom fram til enighet om å appellere til folket, og i neste omgang sammenkalle til riksforsamling. Møtet ble - i likhet med den senere Riksforsamlingen - avholdt på Carsten Ankers eiendom på Eidsvoll verk.

Stormannsmøtet samlet ledende embetsmenn og rettslærde som befant seg på Østlandet. Av disse var 12 født i Norge. Et flertall på 13 var enten født i Danmark eller av relativt nær dansk avstamning.

Embetsmennene var i det alt vesentlige danskættede. Anker-slekten, de to professorene og en del av de høyere offiserene var norske i flere generasjoner. De ledende handelsborgerne på Østlandet deltok - representert ved Anker-slekten og Carsten Tank.

Sentrale og pragmatiske politiske tenkere som Jacob Aall og grev Herman Wedel Jarlsberg var ikke med. Det var heller ikke ledende embetsmenn eller handelsborgere fra Vestlandet eller Trøndelag til stede ved møtet.

1966

16. februar i 1966 åpner Ski-VM i Oslo hvor Norge tar fem gull.

Dette verdensmesterskapet var også den aller første virkelig store oppgaven for NRKs TV-sporten. Også det ble en norsk triumfferd.

Den norske medaljefangsten i nordiske disipliner, hadde vært så som så i OL og VM på første halvdel av 60-tallet. Men til VM på hjemmebane i Holmenkollen hadde Norge satset. Og det ga resultater.

NRKs satsing skulle vise mye av aktiviteten i Holmenkollen og Nordmarka direkte. Det var ingen selvfølge i de dager fordi løypene gikk i lange sløyfer og det var ikke så enkelt med overføringer fra langt ute i skogen.

Etter en noe laber start med sjuendeplass som beste norske plassering på tremila, løsnet det på 15 km.

«Det kan bli tredobbelt norsk til Norge», hoiet sidekommentator Kristen Kvello, som satt i boksen ved siden av Jarle Høysæter under NRKs direktesending.

Kvinnestafetten ble ikke sendt direkte på TV. Derfor gikk folket nesten glipp av "jentut'n".

Det var veteranen Ingrid Wigernæs som kalte stafettlaget det. Den gangen gikk de 3 x 5 kilometer. Wigernæs åpnet, Inger Aufles gikk andre etappe - og til alles overraskelse var Norge med helt der framme etter to etapper.

Berit Mørdre avsluttet - og hun hadde ingen sjanse til å ta igjen Sovjetunionens ankerkvinne Alevtina Koltsjina. Men Mørdre hadde god heng på svenske Toini Gustafsson. Og til enorm jubel staket hun seg centimeter for centimeter forbi Gustafsson inn mot mål - og sikret VM-sølvet med ni tidels sekunders margin.

Et par timer seinere ble VM avsluttet med storbakkerennet i Holmenkollen. Tjukk tåke førte til at TV-bildene nesten ikke viste noen ting - men hopprenn ble det. Bjørn Wirkola var det store norske håpet etter seieren i Midtstubakken noen dager tidligere.

Han skuffet ikke. I tåkehavet landet han lengst nede av alle - og tok sitt andre gull i Oslo-VM, og det i suveren stil.

2005

16. februar i 2005 trer Kyoto-avtalen i kraft etter å ha blitt ratifisert av 127 land. Det er en internasjonal avtale vedtatt 11. desember 1997 i Kyoto i Japan. Formelt er Kyoto-avtalen en protokoll til Klimakonvensjonen - som ble vedtatt under FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 - Rio-konferansen.

Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyoto-protokollen mulighet til å øke sine utslipp med en prosent fra 1990-nivå. Fra 1990 til 2010 økte drivhusgassutslippene med åtte prosent. Det er verdt å merke seg at omregning til CO2-ekvivalenter skjuler en betydelig reduksjon i utslipp av lystgass fra industrien. De samlede utslippene av klimagassen CO2 har i perioden økt med anslagsvis 30 prosent - og var høyere i 2010 enn i noe annet år siden målingene startet i 1973.

Norges tildelte kvotemengde er 250,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter for femårsperioden 2008–12. Det er i gjennomsnitt 50,1 millioner tonn per år. I 2008 - Kyoto-protokollens første gjeldende år - slapp Norge ut 54,3 millioner tonn CO2e. For 2009 var tallet 51,7 - etter en reduksjon som en følge av den internasjonale økonomiske krisen. I 2010 var utslippet 54,3 millioner tonn. I 2011 var utslippet 53,3 millioner tonn. I 2012 var utslippet 52,9 millioner tonn. Totalt utslipp over femårsperioden var 266,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Norge valgte å oppfylle forpliktelsen med 10 prosent gjennom kvotekjøp.

Sammen med EU og 37 andre land har Norge påtatt seg utslippsforpliktelser også i Kyotoprotokollens andre periode. Fra 2013 til 2020 skal Norge begrense de gjennomsnittlig årlige utslippene av klimagasser til 84 prosent av utslippene i 1990. Dette er i tråd med det overordnede målet med 30 prosent utslippsreduksjon innen 2020.

Innenlandske utslippsreduksjoner kan etter Kyotoavtalens § 17 suppleres med kvotekjøp i utlandet. Utslippskuttene i utlandet vil da bestå i skogplanting, bygging av fornybar energi samt energieffektiviseringstiltak.

Å utelukkende basere seg på kvotekjøp er dermed ikke forenlig med Kyotoavtalen.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...