Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 15. mai

Oslo rådhus i 1956. Foto: Paul A. Røstad

Bjørg gir deg "dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.05.2020 kl 09:47

1914

15. mai i1914 åpner Jubileumsutstillingen på Frogner. Den ble arrangert fram til 11. oktober i Frognerparken. Det var en markering av hundreårsjubileet for Norges Grunnlov. Utstillingen viste en fram Norges utvikling fra et bondesamfunn og til et industrisamfunn.

Men utstillingen viste også norsk landbruk, skogbruk, håndverk, kunst, idrett og friluftsliv. På Skarpsno ved Frognerkilen var det en egen avdeling for fiskeri og sjøfart.

Utstillingen hadde 1,5 millioner besøkende. Det var satt opp 216 bygg for anledningen. Den 17. mai ble det notert hele 30 000 besøkende i løpet av én dag, men dette ble overgått på utstillingens siste dag da den hadde hele 120 000 besøkende.

Utstillingen var en sentral del av markeringen av 100-årsjubileet for Riksforsamlingen 1814

1950

15. mai i 1950 innvies Oslo rådhus i forbindelse med markeringen av byens 900-årsjubileum. I den anledning ble det utlyst en konkurranse om å komponere festmusikk. Tre verk utmerket seg - og ble oppført under festlighetene. Stykkene var skrevet av henholdsvis Ludvig Irgens-Jensen, Eivind Groven og Karl Andersen.

Den kjente røde teglstensbygningen, er tegnet av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsen. Rådhuset har to tårn - østre og vestre.

Første gang det var snakk om et rådhus innerst i Pipervika, var i 1906. Planen ble tiet i hjel. I 1915 blusset tanken opp igjen. Den nylig avgåtte ordfører i Kristiania - Hieronymus Heyerdahl - hadde savnet et representativt rådhus til å motta kommunens gjester under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Han tok initiativ til en arkitektkonkurranse, som fikk inn hele 44 utkast i den første av to konkurranserunder.

I 1918 forelå juryens endelige avgjørelse, og Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson ble utpekt som vinnere, med et prosjekt tydelig inspirert av Stockholms stadshus. Fortsatt pengemangel og dårlige tider gjorde at realiseringen måtte vente. I mellomtiden forandret arkitektene prosjektet flere ganger.

I 1930 la de frem sitt endelige forslag - sterkt forandret - under innflytelse fra funksjonalistiske ideer. Den mest slående forandringen fra de tidligere utkastene var de to store kontortårnene.

Da rådhuset sto ferdig i 1950 avvek, det klart fra stilen som da var populær. Teglstein sto i kontrast til stål og glass som arkitektene på den tiden foretrakk og etter rådhuset ble det ikke reist flere bygg i den stilen.

En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.

1973

15. mai i 1973 blir ulv og bjørn fredet over hele landet.

Ulven har flere navn. I Norge og Sverige kaller en ulv også for varg, skrubb eller gråbein. På begynnelsen av 1800-tallet var ulvebestanden i Skandinavia stor og levedyktig - størst i Norge. Fram mot midten av forrige århundre ble antallet sterkt redusert. Det hadde flere årsaker: Frykt for ulv i befolkningen, ulvepest som slo til rundt 1840 og statlige utrydningskampanjer. Det var skuddpremie på flere rovdyr fra 1845.

Sammen med økt jakt på elg, rådyr og hjort og et generelt større press på utmarka, førte dette til at de viktigste byttedyrsbestandene også ble redusert. Nedgangen i ulvebestanden fortsatte til ulven forsvant en gang på 1960-tallet.

Norge har forpliktet seg til å ha bærekraftige bestander av de store rovdyrene ulv, bjørn, jerv og gaupe gjennom både internasjonale og nasjonale vedtak. Samtidig skal det være beitedrift i den norske utmarka.

Slikt skaper debatt og heftige diskusjoner.

Dagen i dag ved Bjørg er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...