1564

15. februar i 1564 blir Galileo Galilei født. Han var en filosof, fysiker og astronom – og som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen. Han er mest kjent for forbedringer av det astronomiske teleskopet, en rekke banebrytende astronomiske observasjoner og støtte til det heliosentriske verdensbildet - med solen i sentrum av solsystemet.

Blant hans bidrag til naturvitenskapen er også studier innen bevegelseslære - særlig av akselererende legemer. Han samlet fysiske teorier utarbeidet gjennom flere århundrer, var den første til å vise hvordan de kunne bevises ved eksperimenter. Han var også den første til å danne en sammenhengende enhet i bevegelseslæren. Dermed la han et viktig grunnlag for blant andre Newton.

Både gjennom sine astronomiske oppdagelser og gjennom sitt arbeid med bevegelseslære ønsket han - direkte som indirekte - å svekke tilliten til Aristoteles' verdensbilde - og med det endre forutsetningene for hvordan en tolker observasjonene. Dette gjorde han mer systematisk enn det som tidligere hadde vært gjort. Han er trolig den eneste som av kirken har blitt anklaget eller domfelt for vitenskapelige teorier.

Globalt ble 2009 markert som astronomisk jubileumsår - 400 år etter at Galilei første gang observerte stjernehimmelen med teleskop. Galilei var en av den første som baserte sine beskrivelser av naturen på hypoteser, eksperimenter og observasjoner.

1710

15. februar i 1710 blir Kong Ludvig XV av Frankrike født på slottet i Versailles.

Han var sønnesønnssønn av sin forgjenger Ludvig XIV. Han var sønn av Ludvig, hertug av Burgund (Le petit Dauphin) - som igjen var sønn av Ludvig, Dauphin av Frankrike. Hans far, hans farfar og hans eldre bror Ludvig - hertug av Bretagne - hadde dødd av helsemessige årsaker i løpet av regjeringstiden til Ludvig XIV. Derfor gikk arven i henhold til kongens ønske til ham.

Ludvig XV var fem år da han ble gjort til konge. Han ble fram til sin 13-årsdag - 15. februar 1723 - assistert av sin fetter som Régence, hertug Filip II av Orléans.

I alt regjerte han i 59 år. Moderne historikere tolker dette som at han stod for et klokt styre. Men hans regjeringstid ble likevel preget av ulike forhold - blant annet forholdet til elskerinnen Madame de Pompadour som svekket hans egen makt og som undergravde kongedømmet.

Selv om han var lojal mot monarkiets ritualer og systemer, trakk han seg etter hvert unna og levde et mer privat liv med madame de Pompadour. Dette ble også problematisk da hun bodde i umiddelbar nærhet til resten av den kongelige familien.

Videre overlot han en rekke politiske beslutninger til den beleste og velorienterte madame de Pompadour - som han hadde stor tillit til.

Som troende katolikk unngikk Ludvig å motta skriftemålets sakrament, siden han visste at han da ville ha fått beskjed om å bryte forholdet til henne. Dette gjorde at han heller ikke kunne motta eukaristien og av den grunn ikke delta i de kongelige pliktene i tilknytning til blant annet påsken. Dette skapte folkelige reaksjoner. Ved sin død var han en upopulær konge.

Sønnen Ludvig Ferdinand døde av tuberkulose. Ludvig XV ble derfor etterfulgt av sin sønnesønn Ludvig XVI.

2004

15. februar i 2004 dør Jens Evensen. Han var arbeiderpartipolitiker, diplomat, jurist, høyesterettsadvokat og Folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag 1985–1994.

Han fremforhandlet Norges handelsavtale med EF i 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer - først som handelsminister, deretter som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978. Hans arbeid kan ha vært avgjørende for de store statlige inntektene av norsk oljevirksomhet.

Med Arne Treholt som bisitter forhandlet han fram den omstridte «Gråsone»-avtalen.

FNs havrettstraktat (1982) er i stor grad fundert på Evensens arbeid. Einar Førde kalte Jens Evensen for «en av de store nordmenn i dette århundret.»

Hans arbeide med å utforme en politikk for forvaltningen av ressursene i havet, la det juridiske grunnlaget for fordelingen og utnyttelsen av petroleumsforekomstene på kontinentalsokkelen.

Fra 1979 var Jens Evensen ambassadør og spesialrådgiver i folkerett og visepresident for FNs havrettskonferanse.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon