Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 14. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2020 kl 09:31

1789

14. juli i 1789 stormes Bastillen utenfor Paris. Denne dagen ble innført som Frankrikes nasjonaldag i 1880 - til minne om stormen på Bastillen. Den kalles også Bastilledagen. Dagen feires blant annet med en stor militærparade på Avenue des Champs-Élysées. Frankrikes nasjonaldag er offentlig fridag.

Den franske revolusjon betegner en periode med store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike i perioden fra 1787 til 1799. Året 1789 markerer det første viktige vendepunktet under revolusjonen. 14. juli dette året brøt det ut masseopprør i Paris og fengselet Bastillen ble stormet.

Revolusjonen markerte slutten på det franske stendersamfunnet, der de høyeste stendene - adelen og de geistlige - hadde hatt særrettigheter i samfunnet. En nasjonalforsamling ble dannet i 1789 - og eneveldet ble avskaffet.

Nasjonalforsamlingen vedtok en erklæring om menneskerettigheter, hvor det ble fastslått at alle mennesker er født frie og like, og at all myndighet i samfunnet må utgå fra folket. Erklæringen inspirerte og preget den senere demokratiske utviklingen i Europa - blant annet den norske grunnloven av 1814.

Mye av bakgrunnen for revolusjonen lå i at de gamle hierarkiene og privilegiene i samfunnet, ikke lenger ble oppfattet som legitime. Befolkningsøkningen på 1700-tallet hadde også forverret fattigdomsproblemene. På landsbygda var godseiersystemet - med sine avgifter og monopolrettigheter - allment mislikt av bøndene. Revolusjonen gjorde en slutt på det.

Dette ble starten på det moderne Frankrikes historie og har hatt konsekvenser for den videre politiske utviklingen helt fram til vår tid. Revolusjonen fikk også stor betydning ut over Frankrikes grenser og inspirerte til opprør i flere europeiske land.

1918

14. juli i 1918 blir Ingmar Bergman født i Uppsala. Den svenske teater- og filmregissøren regnes som en av verdens viktigste filmskapere i andre halvdel av det tjuende århundre.

Hans fulle navn er Ernst Ingmar Bergman. Hans mest klassiske og kritikerroste filmer er Sommarnattens leende - 1955 - Det sjunde inseglet -1957 - Smultronstället -1957 - Såsom i en spegel -1961 - Nattvardsgästerna -1963 - Tystnaden - 1963 - Persona - 1966 - Viskningar och rop - 1972 - Scener ur ett äktenskap - 1973 - Fanny och Alexander - 1982 - og Saraband - 2003.

Bergmann har skrevet manus til over 60 filmer og dokumentarer for både kino og TV. Han har regissert over 170 teaterstykker.

Filmene hans utspiller seg først og fremst i Sverige - og flere spilles inn på Fårö. Temaene er ofte galskap, tro, Guds eksistens, død, oppvekst og kvinner og deres stilling i samfunnet.

Han samarbeidet med filmfotografene Gunnar Fischer og Sven Nykvist. Blant skuespillerne finner vi Harriet og Bibi Andersson, vår egen Liv Ullmann, Gunnar Björnstrand, Erland Josephson, Ingrid Thulin og Max von Sydow.

1944

14. juli i 1944 blir Jon Michelet født. Den norske forfatteren, RV-politikeren, forlagsmannen, journalisten og bryggearbeideren, har fått Rivertonprisen to ganger. Han har i tillegg vært redaktør for Klassekampen.

Michelet vokste opp på Larkollen syd for Moss. I 1951 flyttet familien til kunstnerkolonien Ekely i Bydel Ullern. Han tok en ettårig artium på Bjørknes Privatskole 1961-1962. I tenårene ble Michelet politisk engasjert. Han ble med på møter i Sosialistisk Gymnasiastlag, og 8. mai 1961 deltok han på sin første demonstrasjon - mot NATO.

Etter at han var ferdig med artium, dro Michelet sommeren 1962 til sjøs som dekksgutt. Bare avbrutt av militærtjeneste og to år på Oslo Sjømannsskole, var han på nytt tilbake på havet - helt fram til 1968. Fra 1966 til 1967 var han annenstyrmann på et skip som gikk i Syd-Amerikalinjen. Ikke til å undres over at sjømannslivet stadig dukket opp som tema i Michelets forfatterskap, særlig i Tiger Bay - 1979 - i det tidlige forfatterskapet, og for fullt med seksbindsverket En sjøens helt fra 2012.

I 1968 begynte Michelet på et ettårig journaliststudium på Norsk Journalistskole, og han debuterte skjønnlitterært med novellen "Gyroman" i Magasinet for Alle i april 1969. Michelet fikk jobb i avisen Nordlys i 1969, og familien flyttet til Tromsø. Nordlys var en Arbeiderparti-avis, og Michelets radikale politiske engasjement provoserte så mye at Michelet fikk sparken høsten 1971.

Da Michelet flyttet videre til Hamar og begynte å jobbe i Nye Stiftstidende, meldte han seg inn i Marxist-Leninistiske Grupper (MLG) - forløperen til AKP (m-l). Etter et halvt år gikk "Nye Stikka" konkurs, og Michelet flyttet til Oslo og ble en del av AKP-miljøet. Han fikk sin egen spalte i ml-avisen Klassekampen. Her skrev han ukentlig fram til januar 1983.

Han begynte å jobbe i det nydannede ml-forlaget Oktober, hvor han var forlagssjef fra januar 1974 til oktober 1976. Så - som en del av ml-ernes "sjølproletarisering" - begynte han å jobbe på brygga i Oslo. Han var selvsagt med på streiken i 1977. Høsten 1978 begynte han som journalist i Klassekampen, hvor han ble til våren 1980.

Selv om Michelet aldri ble valgt inn i høyere verv i AKP (m-l), var han en sentral ml-er med høyt aktivitetsnivå, og han etablerte seg som Norges mest kjente kommunistforfatter. I 1975 utga han de korte kriminalromanene Den drukner ei som henges skal og Mellom barken og veden. Så kom Jernkorset i 1976 - som handlet om nazistene i Norge. I 1977 kom kaldkrigsthrilleren Orions belte - som handlet om den sovjetiske trusselen på Svalbard. I 1979 kom Tiger Bay.

Temaene i bøkene var klassekamp, kampen mellom supermaktene, trusselen fra nazistene og faren for en kommende krig. Bøkene bidro til å bringe den hardkokte krimmen til Norge. Inspirasjonskilder var forfattere som Raymond Chandler og Dashiell Hammett og den svenske forfatterduoen Sjöwall og Wahlöö.

Særlig Jernkorset og Orions belte etablerte Michelet som forfatterkjendis. De utmerket seg med dokumentariske detaljer og medrivende fortellinger, og de var kontroversielle. I 1977 ble Michelet dømt for i Jernkorset å ha anklaget en navngitt politimann for å samarbeide med nazister for å sprenge Oktober-bokhandelen i Oslo. I 1978 opprettholdt Høyesterett dommen. I 1978 ble han også dømt for å ha antydet at Tromsø-politiet kunne ha deltatt i sprengningen av Oktober-bokhandelen i Tromsø.

I 1985 kom filmatiseringen av Orions belte på kino. Den ble en stor suksess og ble sett av totalt 700 000 publikummere. Michelet hadde aldri nådd fram til et større publikum.

I 2017 ble Michelet tildelt Erik Byes minnepris.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...