Dagen i dag, 14. januar
Bjørg gir deg «Dagen i dag»!
Publisert: 14.01.2021 kl 07:51
1690
14. januar i 1690 blir Klarinetten oppfunnet i Nürnberg i Tyskland. Instrumentet tilhører treblåserfamilien. Navnet kommer av italienske clarino som betyr trompet, og suffikset -etto som betyr «liten» - fordi de første klarinettene hadde et register som lignet trompetens.
Klarinetter blir laget av spesielle treslag - hovedsakelig grenadill. Eller - i tilfeller hvor det gjelder billige modeller - komposittmaterialer og plast. Lyden blir generert av et enkelt rørblad - populært kalt rør eller flis - som vibrerer når en blåser.
Klarinetten monteres før bruk og består av fem deler, fra toppen: munnstykke, pærestykke, øvre klaviaturdel, nedre klaviaturdel og klokkestykke.
1814
14. januar i 1814 blir Kielfreden inngått. Kong Frederik VI av Danmark overlater Norge til Sverige i bytte for Pommern.
Norge motsatte seg Kieltraktaten og erklærte uavhengighet. Vedtok egen grunnlov og valgte prins Christian Frederik til konge. Etter en kort krig mot overmakten Sverige, godtok Norge ved Mossekonvensjonen 14. august 1814 å gå i personalunion med Sverige. Den 4. november ble Stortinget og de svenske forhandlerne enige om vilkårene - en revidert norsk forfatning ble vedtatt. Sveriges konge Karl XIII ble valgt til norsk konge.
Kieltraktaten ble forstått ulikt og brukt for å fremme nasjonale interesser. Danskekongen brøt traktaten da han iverksatte en plan for å unngå Norges innlemmelse i Sverige. Den norske eliten brøt traktatens relativt klare intensjon da den nektet å betale den norske del av Danmark-Norges fellesgjeld. Og svenskene brøt traktaten da de nektet å ta del i betalingen av den norske gjelden.
Traktaten ble diktert av Karl Johan. Selv norske historikere har innrømmet at svenskene var den part som i størst grad overholdt avtalens bokstav - mens danskekongen mest aktivt motarbeidet den.
Da Kieltraktaten ble kjent i Norge, utløste den interessekonflikter som hadde oppstått i nødsårene siden 1807. Det gjaldt kongens rett til å overdra suvereniteten over Norge til kongen av Sverige - hva det innebar at Norge skulle være et eget kongerike - og ikke minst hvorvidt Norge i det hele tatt var bundet av avtalen og pliktig til å forenes med Sverige.
Fra europeisk synspunkt var Kieltraktaten bare en av mange avtaler 1814-15 som trakk opp nye grenser på Europakartet.
Fra norsk synspunkt satte avtalen hele spørsmålet om Norges suverenitet i spill - inntil overlegne svenske tropper satte punktum for reell norsk selvstendighet sommeren 1814.
Avståelsen av Norge inkluderte ikke Grønland, Island og Færøyene. Det har vært hevdet at de arktiske besittelsene etter britisk press ble overført til dansk suverenitet etter å ha vært norske besittelser siden Norgesveldet.
Det er hevet over enhver tvil at Karl Johan ikke på noe tidspunkt krevde overdragelse av de arktiske øyrikene. Den historiske norske knytning til disse øygruppene ble antydet i Kieltraktatens kapitel 4, og utløste åpne spørsmål da Sverige 1890-1914 sporadisk forsøkte å vinne hel eller delt suverenitet over Svalbard.
1939
14. januar i 1939 gjør Norge krav på Dronning Maud Land i Antarktis.
Dronning Maud Land er delen av det antarktiske kontinent mellom 20° vestlig til 45° østlig lengde som utgjør Norges territoriale krav i Antarktis. Kysten av dette området ble i 1939 annektert av Norge - etter initiativ fra polarforsker Adolf Hoel - og området har siden hatt status som norsk biland.
Området utgjør omkring en femdel av Antarktis og har i størrelse rundt syv ganger så stort areal som Norge- med Svalbard - og er som resten av Antarktis - helt uten lokale folkegrupper.
Det norske kravet grenser til det britiske kravet i vest og det australske kravet i øst.
Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon