Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 14. august

Norge overtok herredømmet over Svalbard for 95 år siden i dag. Foto: Bjørg Duve

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1814

14. august i 1814 undertegnes Mossekonvensjonen.

Mossekonvensjonen er våpenhvileavtalen mellom den svenske kronprins Karl Johan og den norske regjering. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig mellom Norge og Sverige - kjent som Krigen med Sverige 1814.

Avtalen ble fra norsk side signert den 14. august i Konvensjonsgården på Moss. Den svenske signeringen ble foretatt den 15. august i Kommandantgården i Gamlebyen i Fredrikstad. Avtalen ble den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.

Gjennom Mossekonvensjonen godtok svenskene Norges selvstendighet og Grunnlovens legitimitet. De anerkjente at Kieltraktaten ikke skulle gjøres gjeldende. Dette kom til uttrykk ved at de svenske forhandlerne trakk tilbake sitt første utkast - som kalte Karl XIII "konge av Sverige og Norge". Svenskene aksepterte at han bare ble titulert som "konge av Sverige".

Originaldokumentet er en del av Norges dokumentarv- et register over de viktigste dokumentene i Norges historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World).

Fordi Norge ikke anerkjente Kieltraktaten og Karl XIII som norsk konge, mens Sverige ikke anerkjente Christian Frederik, ble avtalen ikke inngått mellom kongene - men mellom Sveriges kronprins og "den norske regjering".

Den viktigste bestemmelse i dokumentet var at "prins" Christian Frederik skulle sammenkalle Stortinget til møte i Christiania senest 7. oktober for å tilpasse Grunnloven til bestemmelsene i Mossekonvensjonen. Sveriges konge skulle ved sine kommissærer forhandle med Stortinget og ikke kreve andre forandringer enn de som var nødvendige for de to rikenes forening under én konge. Alle endringer skulle godkjennes av Stortinget.

Avtalen ble inngått under hastverk og ble derfor ikke så omhyggelig redigert som dens viktighet tilsa. Det førte til uoverensstemmelser mellom den norske og den svenske tekst. Christian Frederik ble i en tilleggsartikkel forpliktet til å overgi den utøvende makt i nasjonens hender når Stortinget var trådt sammen - og han skulle så forlate landet.

I en hemmelig tilleggsartikkel som bare var undertegnet av Christian Frederik forpliktet han seg til straks å overlate regjeringsmakten til statsrådet - som skulle styre etter Grunnloven til Stortinget hadde avgjort regjeringsformen. Statsrådet skulle inntil Stortinget trådte sammen undertegne alle beslutninger "paa allerhøieste Befaling". Dette innebar at Karl XIII ikke kunne utøve noen myndighet i Norge før han hadde fått Stortingets samtykke.

Karl Johans opprinnelige krav var at Christian Frederik straks skulle overlate makten til statsrådet og forlate landet, og at statsrådet skulle styre i den svenske kongens navn. Men det ville ha betydd en tilsidesettelse av Grunnloven og et svik mot den tillit folket hadde vist ham ved å velge ham til konge. Han og folket var gjensidig bundet av sine eder til hverandre. Svenskene måtte bøye av for hans absolutte krav på dette punkt, mens de norske forhandlerne måtte gå med på Christian Frederiks kompromissløsning - selv om de hadde ønsket at han skulle inneha den utøvende makt inntil Stortinget kom sammen.

Professor Sverre Steen mente at Mossekonvensjonen "er like interessant ved det den tier med som ved det den taler om" - et diplomatisk aktstykke som overhodet ikke nevner Kieltraktaten. Den påberopes ikke av svenskene - men oppheves heller ikke av dem - og den blir ikke anerkjent av nordmennene. Unionen mellom Norge og Sverige ble ikke uttrykkelig nevnt, fordi svenskene mente at Kieltraktaten allerede sa det nødvendige om den, og fordi Norges regjering ikke kunne treffe en avtale om noe som var i strid med Grunnloven. Men fra begge parters side forutsatte en at den ville føre til union mellom rikene - "enten den nå hadde eksistert siden 14. januar eller ville komme i stand i løpet av året."

Mossekonvensjonens innhold ble til dels tolket ulikt av nordmennene og svenskene. Utover i unionstiden spisset kompetansestriden mellom landene seg til. Norske rettslærde inntok det standpunktet at Norge først i kraft av Mossekonvensjonen inngikk en folkerettslig bindende avtale med Sverige om forening og unionskongedømme.

Disse rettslærde mente at forhandlingssituasjonen i seg selv innebar at Sverige anså Norge som en selvstendig nasjon, og at fullmakten til å velge Karl XIII som norsk konge innebar en innrømmelse av at han ikke på forhånd var legitim konge av Norge. Det tidvis rådende svenske syn - som samlet enkelte rettslærde og de konservative representantene i Riksdagen - gikk ut på at Kieltraktaten var det eneste rettsgrunnlag for foreningen av de to rikene, og at Mossekonvensjonen bare var den svenske kongens nådige og pragmatiske bemyndigelse av at Stortinget fikk ratifisere og sette ut i livet de norske forpliktelsene etter Kieltraktaten. I deres øyne var bestemmelsene om kongevalg bare et uttrykk for nødvendigheten av å gjennomføre i praksis bestemmelsene om Kieltraktaten - som jo nettopp foreskrev en norsk tilslutning til Sverige og unionskongedømmet.

1925

14. august i 1925 overtar Norge herredømmet over Svalbard.

Traktaten ble inngått 9. februar i 1920, men trådte ikke i kraft før 14. august i 1925. Den ble ratifisert av Nederland, Storbritannia, Danmark, USA, Italia, Frankrike, Sverige, Japan og Norge. Senere har et stort antall stater sluttet seg til traktaten.

Forhandlingene om Svalbard tok til i Paris i 1919 på norsk initiativ - som en del av fredsoppgjøret etter første verdenskrig.

Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer "Norges fulle og uinnskrenkede" suverenitet over området. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle. Blant annet skal det være likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til. Det skal også være begrensninger på bruk til visse militære formål.

Dette er en av de svært få internasjonale avtaler fra oppgjøret etter første verdenskrig som fortsatt etterleves. Med unntak av andre verdenskrig har Norges suverenitet over Svalbard aldri blitt utfordret eller bestridt.

Striden rundt fortolkningen av traktaten i nyere tid, har først og fremst vært knyttet opp til om Svalbardtraktaten også gjelder havområdene rundt øygruppen.

2010

14. august i 2010 dør Terje Stigen. Han var en av de få norske forfattere som gjennom mer enn 50 år greide å leve av sitt forfatterskap. Det er meget omfattende og dekker et bredt spekter av temaer.

Siden debuten skrev han 44 romaner og novellesamlinger - nesten en ny bok hvert år. I tillegg kommer hørespill og en mengde artikler.

I debutromanen - To døgn (1950) - tar opp et alvorlig problem. Eks-soldaten som bærer med seg traumatiske opplevelser fra krigstiden og opplevelser som slår inn i kjærlighetslivet - som ellers er et av de viktigste temaer hos Stigen.

Den neste boken - Skygger på mitt hjerte - er henlagt til en øy på Helgelandskysten og handler også om personer som ikke duger til å leve - men like mye om øya de bor på. Her merker en for første gang den fabulerende evnen og det velopplagte, overraskende og stilsikre språket som skulle bli et kjennemerke på bøkene hans.

Terje Stigen var en av de store fortellerne i norsk litteratur i siste halvdel av 1900-tallet.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...