Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 13. mai

Bjørg gir deg "dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2020 kl 08:57

1932

13. mai i 1932 ser Donald Duck - verdens mest kjente tegneseriefigur - dagens lys. Han karakteriseres som en hissig, egoistisk, lat og uheldig and - men også eventyrlysten omtenksom og også litt romantisk. Donald er en mester på å skifte hobbyer, jobber og personlighet - avhengig av forfatteren.

Anden i matrosskjorte har sjarmert en hel verden. Med årene har nebbet endret seg. På 1930-tallet var det noe lenger enn i dag.

Donald dukket opp i den første tegnefilmen 9. juni i 1934 - Den kloke høna. Skaperen - Walt Disney - oppdaget nemlig at hans hjertebarn Mikke Mus ikke var spesielt morsom alene. Det førte til at han ga Donald rollen som Mikkes hissige medhjelper. Med tiden overtok Donald hovedrollen.

Det første nummeret i Norge kom i desember 1948, selv om tegneserieversjonen av Den kloke lille høna ble utgitt av A-magasinet allerede i 1935. Da gikk han under navnet Teodor And.

1940

13. mai i 1940 holder Winston Churchill sin første tale som statsminister i Underhuset, der han ikke kan tilby annet enn hardt arbeide, blod, svette og tårer.

Hans taler var viktig i kampen for å holde moralen oppe. Kort etter den første talen, kom to andre taler. De holdt han rett før slaget om Storbritannia. I en av talene sa han: Vi skal forsvare vår øy, uansett hva det vil koste, vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på landingsplassene, vi skal kjempe på markene og i gatene, vi skal kjempe på åskammene; vi skal aldri overgi oss.

Winston Leonard Spencer Churchill - som var hans fulle navn - er mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig. Han er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid. Han var en fremragende taler, og hadde en karriere som offiser, forfatter og politiker.

I 1953 mottok han nobelprisen i litteratur for sine bøker om britisk historie og andre verdenskrig.

1986

13. mai i 1986 blir Alexander Rybak født i Minsk i Hviterussland. Hans fulle navn er Alexander Igorjevitsj Rybak, eller Aljaksandr Igaravitsj Rybak, men han vokste opp på Nesodden.

Rybak ble nasjonalt og internasjonalt kjent etter å ha vunnet Eurovision Song Contest i 2009 med sin egenkomponerte sang Fairytale. Seieren var den mest overlegne en hadde sett i Gran Prix-sammenheng. Seieren gjorde Rybak mektig populær også i Øst-Europa, der han deltok i en rekke tv-show i tiden etter.

I Norgeble han kåret Årets spellemann under Spellemannprisen i 2009, og i 2010 til årets nykommer av MUZ-TV, en musikkprisutdeling i russisk musikkindustri.

I 2005 deltok Rybak i talentprogrammet Idol på TV2 - og ble tidlig slått ut. Høsten 2006 vant han talentkonkurransen Kjempesjansen på NRK1. Tre år tidligere ble han vraket til den samme konkurransen fordi programleder Dan Børge Akerø da vurderte ham som litt for spe og ung.

Dagen i dag ved Bjørg er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...