Akersposten

Dagen i dag, 13. februar

13. februar er radiodagen!

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1904

13. februar i 1904 blir Åsta Holth født. Forfatteren er kjent for flere romaner om folket sitt - skogfinner - som innvandret til Finnskogen.

Hun vokste opp på finnetorpet Sør-Revholt og ble gift med Per Vestlien - bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun hagebruksskole og kunst- og håndverk.

Hun var tidlig en aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).

Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger – en novellesamling. Den ble etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela. Deretter utkom trilogien om farsslekta Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei; Kornet og freden, Steinen blømer og Kapellet - også utgitt igjen som Finnskogtrilogien.

Hennes morsslekt – Plate - er beskrevet i en trilogi Guldsmeden om Berendt Plate, Presten om sogneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi Piga.

Novellesamlingen Nådens år utkom i 1982. Deretter kom Fattigmanns kokebok og sivilisasjonskritikken Volva. Hennes siste bok var Den blå hesten - om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.

Politisk var Holth Vestlien medlem i Norges Kommunistiske Parti og motstander av NATO og EU. Hun var en tid president i Republikken Finnskogen. Hennes liv er beskrevet i Sven R. Gjems' Åsta i våre hjerter - Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003.

Randi Brenden har skrevet en artikkel i Norsk biografisk leksikon, basert på hennes egen doktoravhandling (2004). I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstneren Skule Vaksvik.

Hun står bak dagens Finnskogsbunad.

En egen permanent utstilling kalt Åsta Holth-museet ble åpnet 10. juli 2004. Ved åpningen holdt Finlands ambassadør til Norge en tale der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av Norsk Skogfinsk Museum, og er åpent for publikum om sommeren.

Hun har fått en rekke utmerkelser. Kongens fortjenstmedalje i gull, Sunnmørsprisen 1955, for Kornet og Freden, Melsom-prisen 1956, Gyldendals legat 1963, Språklig samlings litteraturpris 1964, Doblougprisen 1977, Norsk-finsk kulturpris 1992, Hedmark fylkeskommunes kulturpris, 1995 og hun er ridder av 1. klasse av Finlands løves orden, 1994.

2003

13. februar i 2003 dør Axel Jensen. Fra 1957 til 2002 ga Axel Buchardt Jensen ut en rekke romaner og andre bøker.

Han debuterte i 1955 med fabelen Dyretemmerens kors, men trakk boken snart tilbake. Selv regnet han den selvbiografiske romanen Ikaros; ung mann i Sahara (1957) som sin egentlige debut. Det er en original, dristig og meget talentfull beretning om en ung mann på leting etter et meningsfylt liv - og den ga Jensen et markant gjennombrudd.

Line - 1959; filmatisert 1961 - handler om moderne vestkantungdom i hovedstaden. Boken vakte atskillig røre ved sin åpenhjertige miljøskildring. Romanen Joacim (1961) er en kjærlighetshistorie som utspilles i kunstnermiljø i Hellas, og Epp (1965) er en satirisk fremtidsroman med en forhenværende, helt igjennom anonym funksjonær i det helt igjennom «effektive» samfunnet Oblidor som hovedperson. Den er oversatt til flere språk.

Etter en lengre pause vendte Jensen i 1974 tilbake med to bøker med indisk motiv: diktboken Onalila. En liten østvestpoesi og romanen Mor India. I 1978 kom den selvbiografiske oppvekstromanen Junior eller Drømmen om pølsefabrikken som bibliotek, som fikk en fortsettelse i Senior (1979).

Samme år ga han også ut Tago - en kombinasjon av tekst, tegninger og fotocollage, der temaet er tidens naturødeleggelser. Så fulgte nok et langt opphold i forfatterskapet; først i 1992 kom neste bok fra Jensens hånd: romanen Lul, som legger handlingen til Epps hjemsted Oblidor, og der sivilisasjonskritikken også reflekteres i et overskridende språk. I Og resten står skrivd i stjernene (1995) føyes Epps og Luls beretninger sammen med en rekke andre oblidorske stemmer.

I 1992 ble Axel Jensen rammet av sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS), som angriper nervesystemet og fører til lammelser. Som pasient var han en skarp kritiker av det norske helsevesenet.

Til tross for sykdommen fortsatte han å skrive. Blant annet Gud leser ikke romaner (1994) og Den øredøvende stillheten (1997) - med utgangspunkt i fatwaen mot Salman Rushdie. Romanene Den femte koffert (1996) og Jumbo (1998) er frittstående oppfølgere til Junior og Senior. Guru. Glimt fra Gurdjieffs verden (2002, skrevet i samarbeid med Eric Delanouë) handler om den armenske mystiker og filosof Georgij Ivanovitsj Gurdjieff.

Selvbiografien Livet sett fra Nimbus utkom også i 2002. Den er basert blant annet på samtaler Petter Mejlænder førte med Jensen i 1995. Samlede verker utkom i 7 bind 1998. Jensen var den første som fikk PEN-klubbens Ossietzkypris i 1994.

2013

13. februar er Verdens radiodag. Radio er fortsatt det mediet som når ut til flest mennesker, verden over.

Dette er en FN-dag for markering av radioens betydning. Gjennom verdens radiodag oppmuntres det til internasjonalt samarbeid mellom kringkastere, fremme av informasjonsfrihet og ytringsfrihet i radio.

Dagen ble etablert etter at FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon – UNESCO - i 2011 sluttet seg til et spansk initiativ for å få 13. februar som Verdens radiodag. Datoen er ikke tilfeldig. 13. februar i 1946 ble United Nations Radio vedtatt etablert - som en markeringsdag for radio. FNs generalforsamling støttet dette i desember 2012. Radiodagen ble opprett som internasjonal dag i 2013.

Radioen er det mediet som kjappest når det største publikumet globalt. 94 prosent av alle voksne hører på radio hver uke. I en krisesituasjon eller ved naturkatastrofer er radioen det mediet som når ut med informasjon. Derfor kan radio også redde liv.

  • Det finnes mer enn 800 millioner radioapparater i utviklingsland.
  • 75 prosent av husholdninger i utviklingsland har tilgang til radio.
  • Det finnes 44.000 radiostasjoner verden over.
  • Det er 4,78 milliarder mobiltelefoner i verden, og disse kan også fungere som en radiomottaker.
  • Fortsatt er 3,8 milliarder mennesker uten internettilgang.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...