Dagen i dag, 12. november

Kong Haakon på hans 75-årsdag i august 1947. 12. og 13. november i 1905 holdes det en folkeavstemning om prins Carl av Danmark skulle bli norsk konge. Det ble han, og han fikk navnet Haakon VII. Foto: Leif Ørnelund
Bjørg gir deg «Dagen i dag»!
Publisert: 12.11.2020 kl 07:51
1905
12. og 13. november i 1905 holdes det en folkeavstemning om prins Carl av Danmark skulle bli norsk konge. De stemmeberettigede – kun menn som var 25 år eller eldre – skulle svare ja eller nei på spørsmålet om en var «enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge?».
Valget stod reelt mellom republikk og monarki - men folkeavstemningen ble formulert som et ja eller nei til prins Carl. Velgerne var under svært sterkt press fra den nyvalgte norske regjeringen i den unge norske staten - som nettopp hadde oppløst personalunionen med Sverige.
Regjeringen sa at den ville gå av om det ikke ble et ja til prins Carl. Landet ville dermed ha blitt ført ut i en konstitusjonell krise om det hadde blitt et nei til prins Carl.
Prins Carl blir kong Haakon VII. Hans sønn Alexander får samtidig navnet Olav.
18. november i 1905 vedtar Stortinget de endringene som var nødvendig i grunnloven etter opphevelsen av unionen.
20. november avlegger kong Haakon VII ed til grunnloven.
1987
12. november i 1987 dør Cornelis Vreeswijk. Han var født 8. august 1937 i Nederland. Han var trubadur, komponist og poet som skrev og sang på svensk. Etter sin død er han blitt ansett som en av Sveriges største sangere sammen med Carl Michael Bellman og Evert Taube.
Vreeswijk vokste opp i Nederland og i en alder av tolv år flyttet han med familien til Sverige. Han ble ikke svensk statsborger.
Han ble populær i Sverige i løpet av 1960-tallet som balladesanger, låtskriver og skuespiller. Vreeswijk var produktiv til sin død. Utover sine egne komposisjoner spilte han blant annet tolkninger av Carl Michael Bellman, Victor Jara, Povel Ramel, Evert Taube og Lars Forssell.
Han spilte også mange konserter og var på mange turneer. Med sine tekster og sin musikk, var han i Sverige en svært høyt elsket visesanger.
Cornelis ble sterkt påvirket av fransk chanson, amerikansk blues og nederlandske høresanger - som var lengre sanger fremført i en folkelig tradisjon med en fortellende tekst. Han ble inspirert av musikere som Josh White, Leadbelly og Georges Brassens.
Etter å ha etterlignet bluesmusikere en stund, innså han etter å ha hørt Brassens at han kunne skrive sine egne sanger.
Hans utenlandske forbilder smeltet han sammen med den svenske sangtradisjonen og litterære impulser fra forfattere som Gunnar Ekelöf og Aksel Sandemose. Det gjorde musikken hans til en stor og unik produksjon av sanger og ballader.
Senere i hans karriere spilte også latinamerikansk samba en stor innflytelse på musikken hans. For det brede publikum ble han først kjent for tolkninger av amerikanske sangene «I natt jag drömde något som» og «Brev från kolonien».
Etter hans død har han blitt stadig mer elsket og sunget - og anerkjent som visesanger. Hans royalties samles i et fond - administrert av stiftelsen Cornelis Vreeswijk minn - som hvert år tildeler Cornelis Vreeswijk-stipendet.
2007
12. november i 2007 dør Tinius Nagell-Erichsen. Hans fulle navn var Einar Fredrik Åke Tinius Nagell-Erichsen. Han var journalist, redaktør- og sjef og eier av norske aviser og medier. Han er tippolderbarent til Schibsted-konsernets grunnlegger.
Nagell-Erichsen var den største aksjonæren i Schibsted, og hadde flere verv i konsernets bedrifter - deriblant soussjef (1966) og administrerende direktør (1970–1983) i Aftenposten, og disponent i Verdens Gang (1968–1973).
Han var styreformann for Schibsted-konsernet 1992–2002, samt styremedlem i både Verdens Gang og Aftenposten ved flere anledninger. Han var i flere perioder i tidsrommet 1972–1983 styreformann for Avisenes Arbeidsgiverforening.
Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon