Akersposten

Dagen i dag, 12. februar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1809

12. februar i 1809 blir Charles Darwin født. Han var en britisk naturvitenskapsmann og anses som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. I sin bok Artenes opprinnelse framla Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år. I samme bok foreslo Darwin også at naturlig utvalg var mekanismen bak evolusjonære endringer.

Darwins vitenskapelige bidrag anses som blant de viktigste i historien. Spesielt hans idé om evolusjon gjennom naturlig utvalg har hatt stor påvirkning på fag også utenfor de klassiske naturvitenskapene – ikke minst innen filosofi og idéhistorie.

Boken vakte en voldsom oppsikt, og første opplag på 1250 eksemplarer ble utsolgt på dagen. Nye opplag kom slag i slag og stadig i nye versjoner. Totalt reviderte Darwin boka fem ganger og den sjette og siste utgaven utkom i 1872. Boken ble på kort tid oversatt til de fleste europeiske språk. Den ble oversatt til dansk i 1871 og kom på norsk i 1889.

Darwin fikk rett i at boka hans vakte oppsikt, både blant vitenskapsfolk og fra kirken. Darwins idé om at alle livsformer på jorda er i slekt ble relativt raskt akseptert i det vitenskapelige miljøet. Derimot fikk ideen om at naturlig utvalg drev evolusjonen en langt mer lunken mottakelse.

Darwin deltok selv lite i debatten om sin teori, mye på grunn av en stadig mer skrantende helse. Det var uansett flere vitenskapsfolk som virkelig likte Darwins ideer og som jobbet for at hans evolusjonsteori skulle vinne terreng. I England kjempet for eksempel Thomas Huxley så voldsomt for å få Darwins ideer akseptert at han fikk tilnavnet «Darwin's Bulldog».

I dag er hovedlinjene i Darwins bok Artenes opprinnelse allmenngyldig akseptert innen vitenskapen. For eksempel er evolusjon gjennom naturlig utvalg den eneste mekanismen vi kjenner som fører til dannelsen av tilpasninger.

1841

12. februar i 1841 blir Gerhard Henrik Armauer Hansen født. Han var lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra - som ofte kalles «Hansens sykdom».

Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873. Dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket.

Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet - og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.

På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae - og striden med blant annet Albert Neisser - prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten - som alt var smittet - ble han dømt for uetisk legepraksis.

Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalske-lege. Han var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.

Ved Pleiestiftelsen i Bergen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.

1994

12. februar i 1994 åpner De 17. olympiske vinterleker på Lillehammer.

De olympiske vinterlekene ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994. Det var konkurranser også i Hamar (skøyter), Gjøvik (ishockey), Ringebu og Øyer (alpint).

Det var rundt 1,2 millioner betalende tilskuere. I herrestafetten stod cirka 110.000 rundt løypa. Norge ble beste nasjon med 10 gull, 11 sølv og 5 bronse. De olympiske leker har vært arrangert i Norge to ganger, første gang var i Oslo i 1952. Begge ganger har det vært vinterleker.

Under åpningen i hoppbakken ble den olympiske ilden tent av kronprins Haakon. Den olympiske ed avlagt av Vegard Ulvang og lekene åpnet av kong Harald. Det deltok 1737 utøvere - 523 kvinner - fra 67 land, derav 94 fra Norge, i 61 øvelser.

De norske vinnerne var: Johan Olav Koss – 3 gull. Bjørn Dæhli – to gull. Thomas Alsgaard – ett gull. Espen Bredesen – ett gull. Fred Børre Lundberg – ett gull. Lasse Kjus – ett gull. Stine Lise Hattestad – ett gull.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...