Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 11. oktober

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1840

11. oktober i 1840 var siste gang gapestokk ble brukt i Norge - nærmere bestemt i Moss. Stokkene var oftest en påle med jernbøyle den dømtes hals ble lenket fast i. Siden sto vedkommende utstilt til spott og spe.

Gapestokken ble i Danmark-Norge særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre forbrytelser. De var gjerne satt opp på kirkebakken. Formelt ble bruk av gapestokk avskaffet i 1848.

Ifølge Christian 5s Norske Lov av 1687 kunne blant annet de som sverget og bannet på tross av advarsler, ungdommer som forstyrret gudstjenesten og de som forårsaket gateuorden, bli satt i gapestokk.

Straffen ble også brukt for å tvinge fram betaling av småbøter som leiermålsbot. Også kakstrykning var vanlig etter Christian 5s Norske Lov. Det innebar pisking av den dømte som var fastbundet til en kak eller straffepæl - og omfattet 27 slag på naken rygg. Straffen kunne også kombineres med brennemerking.

Gapestokker fantes praktisk talt overalt i Norge. I Bergen sentrum var det rundt år 1700 både gapestokk og kak på Engen sør for Nordnes. I Oslo var det gapestokk og galge på Galgeberg i bydelen Gamle Oslo.

I 1840 da Ole Larsen - også kalt Ola Mand - hadde lovet seg bort som arbeidskar til en gårdbruker på Jeløya - og fått et lite forskudd. Ola Mand skaffet seg imidlertid annet arbeid - og uteble uten å gi beskjed eller betale tilbake forskuddet. Dermed ble Ola Mand anmeldt. Sorenskriverfullmektig Philip Henrik Hansteen - som senere ble høyesterettsdommer - dømte ham til to timer i gapestokken utenfor Moss kirke.

Dommen vakte oppsikt, ettersom gapestokken ikke hadde vært benyttet på mange år og ellers i Norge ble betraktet som helt avleggs. De to Mosse-avisene Brevduen og Moss Tilskuer tidde om saken, mens Morgenbladet gjorde narr av Moss som "den mest gammeldagse byen i Norge".

Mange mossinger følte seg svært brydd, for også her var det så lenge siden gapestokk hadde vært i bruk at en ny måtte settes opp for anledningen. To ganger ble den revet ned igjen om natten.

Det var ikke lov til å spytte eller kaste råtten frukt på Ola Mand mens han stod der.Flere av de fremmøtte fant situasjonen så pinlig at de ga ham penger til tilbakebetalingen - og klappet ham på armen.

Til gjengjeld ble anmelderen på Jeløya så upopulær at han foretrakk å utvandre til Amerika.

Henrik Wergeland harselerte over saken i sin tekst Et eventyr om gabestokkene i Mosseby og Borresogn som begynder langthenne i tiden.

1906

11. oktober i 1906 blir Isak Saba - som første same - valgt inn på Stortinget. Han satt som Finnmarks representant for Arbeiderpartiet fra 1907 til 1912. Han var også ordfører i Nesseby fra 1914 til 1915.

Saba arbeidet hele sitt liv for samenes sak. Han forsøkte å vekke den norske befolkningen til å ta ansvar for den kulturelle undertrykkingen av samene. Gjennom sitt virke som folkeminnegransker gjorde han også en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur.

Saba skrev i 1906 teksten til Sámi soga lávlla - som ved samekonferansen i 1986 ble gjort til samenes nasjonalsang.

1993

11. oktober i 1993 blir forlagssjef i Aschehoug - William Nygaard - skutt og livstruende skadd utenfor sin bolig i Oslo. Politiet fant aldri gjerningsmannen, men drapsforsøket ble sett i sammenheng med dødsdommen Irans leder, Ayatollah Khomeini, utstedte mot Salman Rushdie for romanen "Sataniske vers". Nygaard overlevde og fortsatte som sjef i Aschehoug til 2010.

Først 25 år senere siktet Kripos flere gjerningspersoner. Etterforskningen av attentatet ble i 2010 gjenopptatt da en konkluderte med at den opprinnelige etterforskningen var mangelfull.

Nygaard overlevde drapsforsøket og fortsatte som sjef i Aschehoug fram til 31. mars 2010.

Han har fått en rekke priser som Fritt Ords pris for sin innsats for ytringsfriheten - 1994 og Segerstedt-prisen - 1998. Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden - 1998. Han er - sammen med Salman Rushdie - utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø - 1998. Han er også tildelt Gunnar Sønstebys Pris Gunnar Sønstebys Minnefond i 2019

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...