Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 11. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1922

11. januar i 1922 blir Insulin brukt mot diabetes for første gang. Insulin er et polypeptid-hormon som produseres av cellegrupper kalt langerhanske øyer i bukspyttkjertelen og utskilles til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå.

Insulin står sentralt i kroppens sukker-/karbohydrat-/glukose-metabolisme. Underskudd på insulin fører til diabetes mellitus - tidligere kalt sukkersyke. For lite insulin ved diabetes gir høyt blodsukker – hyperglykemi – og for mye insulin ved diabetesbehandling kan gi lavt blodsukker – hypoglykemi - såkalt føling.

Insulin fungerer også som et anabolt – vevsbyggende - hormon i fett- og protein-stoffskiftet. Mangel på insulin kan derfor medføre tap av muskel- og fettvev. Vekttap er et vanlig symptom på diabetes mellitus.

Insulin brukes i behandlingen av visse typer diabetes mellitus. Pasienter med Type 1 diabetes er avhengige av å få tilført insulin ved injeksjoner flere ganger daglig for å overleve på grunn av total mangel på egenprodusert insulin. Pasienter med Type 2 diabetes har enten forholdsvis lav insulinproduksjon eller de har ulike grader av insulinresistens - og i en del tilfeller brukes insulin i behandlingen av disse når annen medisinering og diett ikke er tilstrekkelig for å regulere blodsukkeret.

Bruken av insulin i behandlingen av Type 2 diabetes har økt de senere årene, ikke minst fordi gjennomsnittlig debutalder for denne sykdommen blir stadig lavere.

1993

11. januar i 1993 blir Kirkeneserklæring ble underskrevet. Den markerte starten på Barentssamarbeidet.

Barentsregionen omfatter de 14 fylker, län og russiske føderasjonssubjekter som er del av det politiske Barentssamarbeidet. Barentsregionen har ved flere anledninger blitt utvidet og per i dag omfatter dette:

  • Nordland, Troms og Finnmark fylker i Norge
  • Västerbottens län og Norrbottens län i Sverige
  • Lappland, Norra Österbotten, Norra Karelen og Kajanaland i Finland
  • Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast med Nenetsk autonome okrug, republikken Karelia og republikken Komi i Russland.

Regionen strekker seg over et enormt landområde på 1.755.800 km² - mer enn fem ganger Norges størrelse - med en total befolkning på bare 5,54 millioner mennesker. Omtrent 4,5 millioner bor i Russland.

Regionens viktigste naturressurser er olje og gass - hovedsakelig offshore i selve Barentshavet og på land i Russland - tømmer, mineraler og fisk.

2007

11. januar i 2007 dør Birgit Strøm. Hun var skuespiller og dukkefører som kanskje først og fremst forbindes med Titten Tei og Bamsen Teodor. Hun var særlig kjent for flere populære dokketeaterfigurer i NRK og stemmeroller i radio og på plateinnspillinger.

I plateinnspillingen av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen i 1966 var hun stemmene til Klatremus, Bakergutten og Stabbursmusa. Birgit Strøm var blant annet dukkespilleren som ga liv og stemme i NRKs barne-tv til dokkefigurene Kalle Kra, Triola da Gamba og Titten Tei - som alle var skapt av Karel Hlavatý, Bamsen Teodor som var skapt av Mona Wiig, og Smula.

Etter å ha studert dokketeater i Praha i Tsjekkoslovakia fra 1952 til 1953, ble Birgit Strøm ansatt ved Folketeatrets dokketeater - som var ledet av hennes far Julian Strøm. Der spilte, dramatiserte, instruerte, oversatte og skrev hun en rekke forestillinger fram til 1959. Også søsteren Elisabeth var tilknyttet dukketeatret.

Da Folketeatret ble slått sammen med Det Nye Teater i 1959, ble dukketeatret videreført i den nye institusjonen Oslo Nye Teater. Birgit Strøm ble dukketeatrets nye kunstneriske leder i 1965.

Fra 1970 ble hun fast engasjert i barne- og ungdomsavdelinga i NRK - hvor hun blant annet samarbeidet med Rolf Kirkvaag. Hun deltok aktivt i figurteaterorganisasjoner i Norge og utlandet - og mottok en rekke priser for arbeidet sitt.

Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk barnekultur. I 1997 opprettet hun selv en figurteaterpris - Tyrihansprisen - som deles ut annethvert år av UNIMA Norge.

Det var Birgit Strøm som skrev den norske teksten til «The Perfect Nanny» fra filmen Mary Poppins. Den norske versjonen bærer tittelen «Den perfekte barnepike» og det var Strøm selv som spilte den inn på single-plate i 1965. Sangen er komponert av Robert M. Sherman og Richard B. Sherman.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...