Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 11. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1868

11. august i 1868 blir Halfdan Kjerulf født. Kjerulf er mest kjent for sine romanser og korsanger, men har han også skrevet en rekke mindre klaverstykker. Han er influert av den tyske romantikken - fremfor alt gjennom Schumann og Mendelssohn. Samtidig merker en klart elementer fra norsk folkemusikk i mange av hans komposisjoner.

Han er en av de viktigste banebryterne for den kunstmusikalske utviklingen som fant sted i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Han var den første norske komponist av internasjonalt format - blant annet ble klaververkene hans utgitt i flere utgaver i Tyskland i andre halvdel av 1800-tallet.

Kjerulf var dessuten den første som målbevisst tok opp folkemusikalske elementer i kunstmusikken - og her bante han vei for Nordraak og Grieg. Han brakte den norske naturens og folkestemningens poesi inn i musikken i en tid da den nasjonale vekkelsen begynte å skyte fart.

I tillegg er han skaperen av den norske romansen. Han bygde ikke opp nye former, men brukte dem som var lagt til rette av Franz Schubert, Robert Schumann og Felix Mendelssohn.

Blant hans mest kjente komposisjoner for mannskor er "Brudeferden i Hardanger", "Barcarolle", "Serenade ved strandbredden" og "Norges Fjelde".

Han var sønn av embetsmannen Peder Kjerulf. Opprinnelig studerte han juridikum for å bli embedsmann som sin far. Kort før han skulle ta eksamen i 1839 ble han alvorlig syk og dro sommeren 1840 til Paris på en rekreasjonsreise. Her kom han i kontakt med et aktivt musikkliv der wienerklassikerne og de tidlige romantikerne sto i fokus. Berlioz - som på den tiden var svært omstridt - fikk han også høre.

Vinteren 1840-41 døde Kjerulfs søster - Ida - og deres far. Noen år senere - 1847 - også broren Hjalmar. Som den eldste av søsknene måtte han støtte familien økonomisk og ble utenriksredaktør i Den Constitutionelle - en av tidens viktigste aviser. Han ga allikevel ikke opp musikken og ga ut sine første komposisjoner høsten 1841.

I 1845 sluttet han i avisen for å bli musikklærer. Samme år ble han den første dirigenten i Den norske Studentersangforening der han virket til 1849.

Da Carl Arnold kom til Christiania begynte Kierulf å studere musikkteori hos ham. Arnold hjalp ham også til å få et stipendium for å studere i utlandet - først i København hos Niels W. Gade, senere i Leipzig hvor han i en alder av 35 år avsluttet sin konservatorieutdannelse.

I 1851 kom han tilbake til Christiania og begynte som musikklærer igjen. De siste årene var han sterkt plaget av sykdom.

1948

11. august i 1948 blir Laila Dåvøy født. Kristelig Folkeparti-politikeren var barne- og familieminister i årene 2001 til 2005 og arbeids- og administrasjonsminister fra 1999 til 2000.

Fra 2005 til 2013 var hun stortingsrepresentant for Hordaland. Hun har tidligere vært leder for Norsk Sykepleierforbund.

Laila Dåvøy er utdannet sykepleier med tilleggsutdanning innen sykepleievitenskap og administrasjon. Hun har hatt flere politiske verv på kommune- og fylkesnivå, har vært nestleder i Landsstyret for kommunalt rusmiddelarbeid, og har vært medlem av KrFs sentralstyre og landsstyre.

I 2004 ble Dåvøy utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

2003

11. august i 2003 dør Håkon Kyllingmark. Håkon Olai Kyllingmark - født i Honningsvåg - var en norsk offiser, disponent og politiker. Han representerte Høyre. Han var kommune- og fylkespolitiker, stortingsrepresentant i 28 år, Høyres viseformann i 12 år, og bekledde to ulike statsrådposter på 1960-tallet - forsvarsminister og samferdselsminister.

Kyllingmarks politiske karriere begynte allerede i 1945, da han ble innvalgt som medlem av bystyret i Svolvær på en borgerlig fellesliste. Han meldte seg nokså snart inn i Høyre og fikk raskt en rekke tillitsverv i Unge Høyre, i Svolvær Høyre og i Nordland Høyre.

Ved stortingsvalget i 1953 ble Håkon Kyllingmark innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke, noe som ble begynnelsen på en karriere i storting og regjering som varte helt frem til stortingsvalget i 1981 - da han trakk seg tilbake fra aktiv politikk.

Håkon Kyllingmarks navn er først og fremst knyttet til samferdselspolitikken. Med unntak av et par år i sjøfarts- og fiskerikomiteen var han gjennom hele sin tid på Stortinget medlem av samferdselskomiteen. Likevel var det kanskje som samferdselsminister i regjeringen Borten fra 1965 til 1971 at Håkon Kyllingmark ble en kjent samferdselspolitiker. Mest kjent ble han nok for utbyggingen av kortbanenettet - som kom til å revolusjonere norsk luftfart.

Allerede i 1958 ble Håkon Kyllingmark valgt til 2. viseformann i Høyre - en posisjon han hadde helt frem til 1970. Deretter var han i mange år medlem av Høyres sentralstyre. I 1958 ble han også valgt til medlem av Høyres gruppestyre. I perioden 1973 til 1981 var han nestformann i stortingsgruppen.

Som en av Høyres mest sentrale politikere var det ikke overraskende at John Lyng utpekte Håkon Kyllingmark som en av Høyres statsråder ved regjeringsdannelsen i 1963. Det var heller ikke overraskende at Kyllingmark - med sin krigserfaring og sin militære bakgrunn - da fikk ansvaret for Forsvarsdepartementet.

Håkon Kyllingmark var høyt dekorert for sin krigsinnsats. Han fikk blant annet St. Olavsmedaljen med ekegren to ganger og mottok Deltagermedaljen med rosett. Han ble tildelt USAs Frihetsmedalje, Frankrikes Croix de Guerre med palme og Storbritannias King's Commendation for Brave Conduct.

I 1985 ble Kyllingmark utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats. Han ble tildelt Heimevernets fortjenstmedalje og Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje.

Kyllingmark mottok i 1968 Petter Dass-medaljen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...