Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 10. november

10. november i 1881 blir Vesteraalens Dampskibsselskab stiftet etter initiativ av Richard With, og Hurtigruten kom i gang.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1881

10. november i 1881 blir Vesteraalens Dampskibsselskab stiftet etter initiativ av Richard With.

Rederiet ble stiftet på Stokmarknes i Nordland fylke. Samme år ble rederiets første skip – DS «Vesteraalen» fra 1865 - tidligere DS «Arendal» - kjøpt fra Arendals Dampskibsselskab. Selskapet drev med lokal rutetransport, og startet den første Hurtigruten i 1893 med skipet DS «Vesteraalen» fra 1891.

Hurtigruten drev de første årene både rutefart langs kysten, og faste cruiselinjer - til blant annet Svalbard. Der oppe ble Hotellneset en viktig ilandstigningsplass for besøkende turistskip på slutten av 1800-tallet.

Richard With var en pioner. Den norske forretningsmann, skipsfører og stortingsmann er kjent som Hurtigrutens far. With innså gjennom handelsvirket et økende transportbehov. De to første årene var han selv kaptein på selskapets DS «Vesteraalen» - hvorpå han ble kontorsjef og senere direktør.

Han sikret selskapet konsesjon på å føre helårsrute langs kysten - Hurtigruten - med et statstilskudd på 70.000 kroner. Han var selv kaptein på den første turen i juli 1893. Selskapet var ledet av ham fram til 1909 - da hans helse fremtvang avgang.

Vesterålens Dampskibsselskap startet i 1896 opp med seks sommerturer fra Hammerfest til 360 kroner, og reiste et turisthotell på Hotellneset hvor passasjerene kunne jakte i Adventdalen eller delta på fjordturer i påvente av neste ukes returskip.

I 1897 førte Otto Sverdrup deres rutebåt S/S «Lofoten» på denne ruten. Selv om hotellet raskt ble avviklet så fortsatte cruiserutene utover 1900-tallet i konkurranse med Bergenske Dampskibsselskab og Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Cruisebåtene besøkte mange områder. Adventfjorden og Grønfjorden hadde bosetninger, skjermede fjordstrøk og rolige havner hvor grunnlaget var til stede for å legge inn både post- og varefrakt og aktiviteter for passasjerene.

Passasjerene kunne få stemplet postkort med privat poststempel - hvorpå brevene ble tatt om bord i det samme skipet og medbragt til fastlandet og postlagt der. Hotellet var ikke lenge i drift, men det heiste norsk statlig postflagg og var således det første norske framstøt i retning av myndighetsutøvelse i området før gruvedriften tok til.

Selskapet fusjonerte i 1987 med Ofotens Dampskibsselskab, og det nye selskapet fikk navnet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). OVDS fusjonerte med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i 2006 og dannet Hurtigruten Group, som senere ble omdøpt til Hurtigruten ASA.

Selskapet har vært mye i mediebildet i år på grunn av corona-utbruddet om bord i hurtigruteskipet MS «Roald Amundsen».

1952

10. november i 1952 trekker FNs første generalsekretær – nordmannen Trygve Lie – seg fra vervet etter press fra Sovjetunionen.

Da Koreakrigen brøt ut i 1950, gikk Lie energisk inn for aksjon fra FNs side – mot angriperne. Sovjetunionen ville kort tid etterpå ikke anerkjenne ham som generalsekretær – og han meldte at han ville gå av.

Han ble sittende til Dag Hammarskjöld tok over i april 1953.

I 1955 ble Lie utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus – en stilling han hadde til 1963.

Fra sommeren 1963 til januar 1964 var han industriminister – bortsett fra mellomspillet under Lyng-regjeringen. Han var handelsminister i 1964-65.

2005

10. november i 2005 dør Vidar Sandbeck - visesanger, visedikter og forfatter.

Han debuterte i 1954 med visesamlingen I døragløtten. Han fikk sitt gjennombrudd som visesanger med «Pengegaloppen» i 1958–1959 – som han fikk sølvplate for. Andre kjente viser er «Menuett i mai», «Heksedans», «Ola Torader», «Regnbågåbrua» og «Bildilla».

Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1992 for et livslangt bidrag til norsk visekunst. Han vant også klassen visesang for albumet Legende.

Som forfatter nådde han høyest i årene rundt 1980. Da skrev han to serier med sorgmuntre barndomserindringer om «Påsan» - som for det meste er direkte selvbiografisk. Det ble ni barnebøker og sju romaner for voksne.

Han var en del av «generasjonen etter Prøysen» i NRK Radios Barnetimen for de minste. De fleste radiofortellingene for barn er utgitt i bokform.

Han har fått en rekke priser som for eksempel Fjellprisen 1967, TONOs ærespris som tekstforfatter 1978, Cappelens jubileumspris 1979, Språklig samlings litteraturpris 1980, Prøysenprisens ærespris 2003, Tekstforfatterfondets ærespris 1995 og Hedmark fylkeskommunes kulturpris 1994.

Han er tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 2003.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...