Akersposten

Dagen i dag, 10. februar

10. februar i 1891 blir Hammerfest den første byen i Norge og i Nord-Europa med elektrisk gatelys. Her er Hammerfest kirke, bygd i 1961.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.02.2021 kl 18:59

1891

10. februar i 1891 blir Hammerfest den første byen i Norge og i Nord-Europa med elektrisk gatelys.

Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen.

I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byens beliggenhet gjorde at den var et viktig sted for fiske og ishavsfangst, men mistet handelsretten etter befaling av kong Frederik V av Danmark-Norge.

Dette fører til at Russland begynner å sende skip med korn til Hammerfest - den såkalte pomorhandelen. 17. juli 1789 fikk byen kjøpstadsrettigheter ved et kongelig dekret av Christian VII av Danmark-Norge.

Hammerfest får sin første lege i 1792.

Under Napoleonskrigen, ble Danmark-Norge angrepet av Storbritannia og tvunget inn i konflikten på siden til Napoleon og Frankrike. Som en av de viktigste handels- og transportsentrene i Vest-Finnmark, ble Hammerfest et naturlig mål for Royal Navys blokade. Derfor fikk byen fire seks-kilos kanoner fra det sentrale tøyhuset i Trondheim, på anmodning fra lokale handelsmenn. Deretter ble en 50-manns kystforsvarstropp dannet for å forsvare Hammerfest. En rekke handelsmenn dannet offiserskorpset for troppen, mens sjøsamer og kvener ble mobilisert som mannskap og soldater.

1980

10. februar i 1890 blir Boris Pasternak - russisk dikter og vinner av Nobelprisen i litteratur i 1958 – født.

Pasternaks tidlige diktning består av tydelige allitterasjoner og alluderer sinnrikt på hans favorittpoeter som Rilke og Lermontov.

Under første verdenskrig underviste han og arbeidet på en kjemifabrikk i Vsevolodovo-Vilve nær Perm i Uralfjellene, der han utvilsomt fikk erfaringsgrunnlag for å skrive Doktor Zhivago mange år senere. I motsetning til mange av hans slekt og venner, forlot ikke Pasternak Russland etter revolusjonen. I stedet ble han fascinert av de nye ideene og mulighetene som revolusjonen førte med seg.

I 1930-årene falt han i unåde hos de sovjetiske myndighetene. Han ble beskyldt for subjektivisme - men unngikk likevel å havne i fangeleir.

Utenfor Russland er Pasternak best kjent for den monumentale, tragiske romanen om Sovjetunionen - Doktor Zhivago - som utspiller seg i perioden mellom 1905-revolusjonen og andre verdenskrig. Den ble nektet utgitt i Sovjetunionen, men smuglet ut av landet og utgitt i Milano i 1957.

Pasternak ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1958. Han ble forhindret i å motta den, som følge av press fra sovjetiske myndigheter. Prisen ble oppfattet som en fornærmelse av Sovjetunionens kommunistiske parti og de sovjetiske myndigheter. Det ble iverksatt kampanjer mot ham.

I Russland er han blitt mest populær som lyriker.

1935

10. februar i 1935 blir Gunnar Stålsett født - teolog og politiker. Han har representert Senterpartiet.

Han var biskop av Den norske kirkes bispedømme i Oslo fra 1998 til 2005. Han etterfulgte Andreas Aarflot – og ble selv etterfulgt av Ole Christian Kvarme.

Som politiker har han blant annet vært statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet (1972–73) og formann i Senterpartiet (1977–79).

Han var også medlem av Den norske Nobelkomite fra 1. januar 1985 til 31. desember 1990 og fra 6. desember 1994 til 31. desember 2002, og var dens nestleder 2000–2002. Varamedlem 1991–1994 og 2003–2008. Han var igjen vararepresentant fra 2012 da han møtte i Ågot Valles sykefravær.

I 1998 ble han utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen var kontroversiell, og skapte til dels strid fordi et flertall i den kirkelige avstemningen ønsket Odd Bondevik. Regjeringen var også delt mellom Kristelig Folkepartis statsråder som ønsket Odd Bondevik, og Senterpartiet og Venstre som ønsket Stålsett.

Statsminister Kjell Magne Bondevik anså seg som inhabil som fetter av Odd Bondevik - og dermed lå veien åpen for at kulturminister og fungerende statsminister Anne Enger Lahnstein - sammen med Senterpartiets og Venstres statsråder - kunne utnevne sin tidligere partifelle på tvers av fagstatsråd Jon Lilletuns innstilling.

En må helt tilbake til 1968 for å finne et lignende tilfelle der kirkeministerens råd ble satt til side av et flertall i regjeringen ved en bispeutnevnelse.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...