Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 10. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1903

10. august i 1903 oppdages Osebergskipet i en gravhaug i Vestfold.

Osebergskipet er restene etter et staselig vikingskip som ble bygd på Sørvestlandet i år 820 og begravd i Oseberghaugen i 834. Haugen ble gravd ut i 1904 under ledelse av arkeologiprofessor Gabriel Gustafson - assistert av Haakon Shetelig. Det over 21 meter lange langskipet er bygd for både roing og seiling.

Osebergskipet ble hauglagt sammen med gravgods, flere offerdyr og et tømret gravkammer for to kvinner. Skipet ble først bygget opp igjen i et skur bak Universitets bygninger i Oslo, men transportert på jernbaneskinner via en lekter over til det nybygde Vikingskipshuset på Bygdøy i september 1926. Der er skipet utstilt sammen med andre gravgaver fra Osebergfunnet, Gokstadskipet og Tuneskipet.

Da Osebergskipet ble datert i 1991-92 - ved hjelp av årringekronologi - viste det seg at skipet ikke var bygget av tømmer fra samme vekstsone rundt Oslofjorden som Gokstad- og Tuneskipet. Forskere diskuterte om skipet kunne vært bygget i Danmark, men i 2009 oppdaget årringsspesialisten Niels Bonde og arkeologen Frans-Arne Stylegar at tømmeret kommer fra samme vekstsone som tømmeret brukt i Storhaugskipet og Grønhaugskipet fra Karmøy. Dette gjør det trolig at Osebergskipets byggested er å finne på Sørvestlandet - antagelig i Rogaland

1946

10. august i 1946 blir Norges Bygdeungdomslag stiftet.

Norges Bygdeungdomslag - NBU - har til formål å fremme bygdeungdommens og bygdenes interesser, samt ivareta og utvikle næringsgrunnlaget, bosettinga og kulturen i Bygde-Norge. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og er åpen for all ungdom som ønsker attraktive tilbud på bygda. Medlemsmassen er hovedsakelig mellom 16 og 30 år.

Norges Bygdeungdomslag ble stiftet i Stavanger. Harald Røed ble valgt til den første formann. NBU var da et resultat av at Norges Bondelag ønsket å ta opp igjen sitt ungdomsarbeid som hadde ligget nede under den andre verdenskrig. NBU har fortsatt et godt samarbeid med Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og 4H.

2007

10. august i 2007 blir Mannedagen stiftet.

Mannsdagen er en nyere privat merkedag som har blitt markert i begrenset omfang av enkelte organisasjoner i noen land siden 1980-tallet. Mannsdagen har blitt arrangert på ulike datoer - blant annet 7. oktober og 19. november. Arrangørenes begrunnelser for arrangementet har variert. Flere arrangører har opplyst at formålet er å være en kampdag for menns rettigheter, og har sammenlignet mannsdagen med Den internasjonale kvinnedagen. Mannsdagen har imidlertid - i motsetning til kvinnedagen - ingen offisiell status.

Siden årtusenskiftet har det vært mannsdag-arrangementer i Trinidad og Tobago, Jamaica, Norge, Australia, India, USA, Singapore, Storbritannia, Ghana, Canada, Danmark, Østerrike, England, Frankrike, Irland, Skottland, Pakistan, Grenada, Antigua og Barbuda, Malta og Sør-Afrika. De siste årene har de største arrangørene omtalt dagen som Den internasjonale mannsdagen. Flere steder har mannsdemonstranter på mannsdagen brukt ulike superheltkostymer - etter inspirasjon av den britiske mannsrettighetsgruppen Fathers 4 Justice.

I Norge har mannsdagen blitt arrangert i privat regi med ujevne mellomrom med relativt få deltagere. Forum for Menn og Omsorg stod bak arrangementet i 2004 og fikk oppmerksomhet i media gjennom bruk av batmankostymer etter mønster fra fedrerettighetsgrupper i andre land. Det er for å sette fokus på menn som er i konflikt med barnevernet eller fratatt omsorgen for egne barn - og gjennom å hevde at fokus på vold mot kvinner og barn har "kritikkløst propagandapreg."

Mannsdagen ble første gang markert i Norge i 1988 - da billedkunstneren Arne Bendik Sjur og psykologene Bjørn Skar Ødegaard og Bjørn Blumenthal oppnevnte seg selv til Mannskomiteen-88. Mannsdagen fulgte i kjølvannet av dette. At datoen 7. oktober ble valgt, var i utgangspunktet helt tilfeldig, ifølge Blumenthal. De opprinnelige norske arrangørene hadde alle bakgrunn fra vegetoterapimiljøet.

Siden var det et langt opphold, før dagen ble markert 7. oktober 2004 med et eget mannstog i Oslo sentrum med under 100 deltagere. Arrangør var Forum for Menn og Omsorg, som ledes av Ole Texmo. Mannsdagen ble av arrangørene presentert som en kampdag for menns rettigheter.

Hovedtemaet for Mannsdagen var ifølge arrangørene "fedres rettigheter ved samlivsbrudd", herunder krav om at alle barn skulle få delt omsorg ved samlivsbrudd.

Fra 2011 har mannsdagen blitt markert den 19. november av ulike grupper i Norge, som Forum for Menn og Omsorg og Reform ressurssenter for menn. Reform ressurssenter for menn har beskrevet arrangementet som en "kampdag" for menns rettigheter.

I 2012 var det ingen større markering, dagen fikk derimot oppmerksomhet i media. I 2013 ble Mannsdagen blant annet markert av Reform ressurssenter for menn og Fett, med foredrag om kjønnsdelt arbeidsmarked og selvmord blant menn på Litteraturhuset. Mannsforum hadde også markering av mannsdagen på Litteraturhuset, blant annet med utdeling av Mannsprisen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...