Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 1. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1929

1. juni i 1929 vedtar Odelstinget at Trondhjem skal skifte navn til Nidaros til tross for at 90 prosent sa nei i en lokal folkeavstemning.

Fra 1. januar i 1930 var navnet Nidaros. Det ble ikke godt mottatt. Folk protesterte. Bystyret følte seg overkjørt. Saken havnet på nytt i Stortinget - og fra 6. mars i 1931 blir Trondheim byens navn - en fornorsket form. Kompromissforslaget Trondheim ble lansert av Ivar Lykke - stortingsrepresentant fra 1915 til 1935. Lykke var statsminister i årene 1926-28.

Byen hadde - som eneste i landet - altså tre navn i løpet av et år.

I årene fra 1925 til 1930 ble flere bynavn fornorsket - som et ledd i den utbredte språklige nasjonalismen i første halvdel av det 20. århundre.

I 1925 skiftet Kristiania navnet til Oslo. Det ble samlet inn rundt 200 000 underskrifter mot dette navneskiftet. Da ble det opprinnelige Oslo til Gamlebyen.

I 1927 skiftet Frederikshall til Halden - som kommer av det norrøne hallr eller holl som betyr bakke eller skråning.

1939

Den 1. juni i 1939 åpner Oslo lufthavn på Fornebu. Fornebu - eller Fornebo - er området mellom Lysaker og Snarøya i Bærum kommune. Området er mest kjent for at den tidligere hovedflyplassen til Oslo lufthavn. Den ble nedlagt 7. oktober i 1998 - da hovedflyplassen ble flyttet til Gardermoen.

Flyplassen ble lagt til Fornebu hovedgård. I middelalderen tilhørte Fornebu Hovedøya kloster, men på slutten av 1700-tallet ble den solgt. Gården hadde så flere eiere. Driften ble etter hvert trappet ned som følge av planene om oppstart av en hovedflyplass.

Flyplassen erstattet sjøflyhavnen på Gressholmen og lufthavnen på Kjeller. Sjøflyhavnen ved Gressholmen er Norges eldste. Stortinget opprettet den som hovedflyplass og anleggsarbeidet begynte i 1926. Den sto ferdig i 1927. Passasjerene ble skysset til mellom sjøflyplassen til Oslo Østbanestasjonen med motorbåt.

1953

Den 1. juni i 1953 blir de første Festspillene i Bergen åpnet. Festspillene arrangeres hvert år i mai-juni.

Festspillene har gjennomgått en gradvis utvidelse fram til dagens arrangement. Nå er det rundt 200 arrangementer - konserter, opplesning, teater, ballett- og operaforestillinger, folkedans, kunstutstilling og arrangementer for barn. Formålet er å formidle norske og nordiske kunstnere til et bredt publikum. En ønsker også å presentere utenlandske kunstnere for et norsk publikum.

Det var sangeren Fanny Elstad som fremmet ideen. Hun hadde sunget ved Festspillene i Salzburg og fremhevet byens musikk- og teatertradisjon som et forbilde. Bergen hadde hatt festspill tidligere. Edvard Grieg organiserte en musikkfest i byen i 1889. I 1931 og 1932 hadde Stein Bugge en teaterfestival på Bergenhus festning.

Hvert år utnevnes en komponist eller musiker, en forfatter og en billedkunstner som festspillkunstnere.

Edvard Griegs musikk har hatt en sentral plass - blant annet ved at klaverkonserten i a-moll spilles ved avslutningen hvert år.

I år stopper korona-viruset Festspillene, slik vi kjenner det.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...