Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 1. august

FO-bygget på Huseby har fått navnet sitt fordi det lenge huset Forsvarets Overkommando. Foto: Fredrik Eckhoff

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1946

1. august i 1946 opprettes flyselskapet SAS. Scandinavian Airlines - vanligvis kjent under forkortelsen SAS - som opprinnelig sto for Scandinavian Airlines System. Formelt var det egentlig Scandinavian Airlines System Denmark-Norway-Sweden.

Det ble dannet som et nasjonalt flyselskap for disse landene i 1946. Siden den norske staten solgte seg ut 27. juni 2018, har selskapet vært eid av den svenske og den danske stat og ulike private investorer.

Flyselskapet ble stiftet i 1946 ved samordning av driften til Det Danske Luftfartselskab ⅍ (DDL), Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA). Selskapet hadde opprinnelig en aksjefordeling med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk.

Opprinnelig eide den svenske staten 21,4 prosent, mens Danmark og Norge eide 14,3 prosent hver. De øvrige 50 prosentene av aksjene var da eid av en lang rekke private- og institusjonelle investorer.

I oktober 2016 solgte den svenske og den norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4 prosent, og salget utgjorde til sammen 7,2 prosent av aksjene. Den 27. juni 2018 solgte den norske staten resten av sine aksjer i SAS. Per 1. juli 2012 ble SAS priset i aksjemarkedet til om lag 1,5 milliarder kroner.

SAS opererer flyvninger innenriks i de skandinaviske landene, til de fleste større byer i Europa, og til enkelte destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia fra sine tre baser ved Københavns lufthavn, Arlanda lufthavn og Oslo lufthavn. Førstnevnte er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutenett, mens basene i Stockholm og Oslo er noe mindre. Selskapet trafikkerer de fleste stamlufthavnene i Norge, med utgangspunkt i Oslo-basen.

I disse koronatider går Sverige og Danmark inn med en redningspakke ved å kjøpe seg inn i selskapet. Norge gjør ikke det.

2003

1. august i 2003 legges Forsvarets overkommando ned. Forsvarets overkommando - forkortet FO - var tidligere den samordnende kommandoen for militære styrker i Norge. Den ble erstattet med Forsvarsstaben.

Forsvarets Overkommando ble opprinnelig opprettet under felttoget i Norge i 1940 ved kongelig resolusjon av 18. mai 1940 med general Otto Ruge som forsvarssjef. Allerede ved kapitulasjonen i Nord-Norge 10. juni 1940, ble den nedlagt.

Ved ny kongelig resolusjon 6. februar 1942 ble Forsvarets Overkommando gjenopprettet. Sjefen for den øverste fagmilitære kommandomyndighet ble samtidig utnevnt til midlertidig forsvarssjef. General Wilhelm von Tangen Hansteen ble dermed forsvarssjef fra 1942 til 1. juli 1944 - da kronprins Olav overtok med Hansteen som nestkommanderende.

Operative oppgaver skulle behandles i Overkommandoen, mens administrative saker i alminnelighet skulle gå direkte fra Forsvarsdepartementet til den berørte våpengren og omvendt. Med visse modifikasjoner gjaldt denne arbeidsdelingen fram til frigjøringen i 1945.

Forsvarets Overkommando fikk som hovedoppgave å arbeide med alle viktige aspekter i forbindelse med gjenerobringen av Norge. Den skulle være et bindeledd mellom den militære motstandsbevegelsen hjemme og de allierte - først og fremst britene. Andre viktige oppgaver var etterretningstjenesten rettet mot Norge og tilrettelegging av norsk militær informasjonstjeneste i forbindelse med operativ virksomhet på norskekysten.

Forsvarets Overkommando ble igjen avviklet 1. august 1946, men gjenoppstod i 1970 - og bestod frem til 2003 da Forsvarsstaben ble opprettet.

2008

1. august i 2008 inntreffer total solformørkelse for første gang på 54 år - og den siste på 118 år.

En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt eller delvis. Total solformørkelse regnes som et av de mest spektakulære naturfenomener.

Det finnes fire typer solformørkelser.

Total formørkelse: Total solformørkelse forekommer når solen er totalt dekket av månen. Den intenst lyse solskiven erstattes av den mørke usynlige måneskiven. Solens korona som ellers er altfor svak til å kunne sees, blir nå synlig som en lysende ring. Totaliteten er kun synlig fra en svært smal stripe på jordoverflaten.

Ringformet formørkelse: Ringformet solformørkelse forekommer når solen og månen er eksakt på linje sett fra jorden, men månen er for langt vekk fra jorden til å dekke hele solskiven. Solen vil da sees som en svært lyssterk ring rundt månen.

Hybrid formørkelse: Hybrid solformørkelse er en mellomting mellom en total og en ringformet formørkelse. På enkelte steder vil den være total, mens på andre steder vil den være ringformet.

Delvis formørkelse: Delvis solformørkelse forekommer når solen og månen ikke er helt presis på linje. Månen vil da bare delvis skygge for solen. Dette er det som kan sees under alle de tre andre typer formørkelser på steder som ligger utenfor sentrallinjen. Dette kan også forekomme selv om sentrallinjen ikke treffer jorden i det hele tatt.

Det er en bemerkelsesverdig tilfeldighet at solen både ligger ca. 400 ganger lengre vekk enn månen og har ca. 400 ganger større diameter. Sett fra jorden ser de derfor ut til å være like store - ca. 1/2 grad. Det er denne tilfeldigheten som gjør at totale solformørkelser kan sees på jorden.

Grunnen til at noen formørkelser er ringformete og andre er totale skyldes at månen går i en elliptisk bane rundt jorden. Dette gjør at månen noen ganger er lengre vekk og noen ganger er nærmere. Når månen er lengre vekk, dekker den en mindre del av himmelen, og vil ikke være stor nok til å dekke hele solskiven. Det er litt flere ringformete formørkelser enn totale fordi månens middelavstand er litt for stor til å danne en total formørkelse.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...