Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 9. november

Bjørg Duve ved Berlinmuren. 9. november i 1989 faller muren etter å ha delt Berlin i to i 28 år.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.11.2020 kl 14:21

1780

9. november i 1780 blir Nicolai Wergeland født.

Nicolai Wergeland - døpt Niels Vergeland Lassesen - var en norsk teolog, skribent og eidsvollsmann. Som en av i alt 14 prester, deltok han i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 - hvor han satt i konstitusjonskomiteen. Han møtte forberedt og hadde med seg et grunnlovsforslag i 100 paragrafer. Nicolai Wergeland er opphavsmann til navnet på den lovgivende forsamling i Norge - «Storting».

Han er i ettertid kjent som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett - men hadde også selv flere talenter. Han var en engasjert deltaker i samfunnslivet, og kunne være både stridbar, utfordrende og nærtagende.

Han deltok i de fleste litterære og kulturpolitiske feider mellom 1814 og 1840.

1925

9. november i 1925 starter den første av Statsbanenes bilruter - nemlig Selburuten. I 1950 ble den utvidet fra Hell til Trondheim - og fikk det året levert to beltebiler av typen Bombardier Snowmobile B12 for bruk der det ikke var mulig å brøyte på vinteren.

Den geografiske enheten ble fra samme tid omtalt som Selburuta. Senere gikk Selburuta inn i Trondheimsrutene.

På starten av 1920-tallet begynte staten å se etter alternativer til å bygge ut små sidebaner som ofte var dyre å bygge, hadde svakt trafikkgrunnlag og ga lite inntekt tilbake. I Stortingets jernbanekomités innstilling av 10. desember 1921 - «om revisjon av prinsippene for jernbanebygging» - kom en fram til at en i hvert enkelt tilfelle også skulle se på muligheten for å heller satse på bilruter.

Fra 1908 og fram til da hadde bilruter blitt startet mange plasser i landet - både i privat og kommunal regi.

Men staten ønsket å skaffe seg erfaring med dette på egen hånd - og en omtalte det derfor som «forsøk med statsdrevne automobilruter».

NSB Biltrafikk var den delen av Norges Statsbaner som stod for rutebiltrafikk - det vil si person- og godstrafikk på vei.

Opp gjennom årene har det vært omtalt som blant annet Statsbanenes bildrift, Statsbanenes bilruter og NSBs bilruter. Navnet NSB Biltrafikk ble formelt tatt i bruk 1. september 1988 - da det ble skilt ut som egen divisjon.

1989

9. november i 1989 faller Berlinmuren etter å ha delt Berlin i to i 28 år. Det førte til at de kommunistiske regimene i Øst-Europa falt som dominobrikker en etter en.

Berlinmuren - av og til «skammens mur» - var en 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961. Muren skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.

Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme - østblokklandene mente at de kapitalistiske NATO-landene, og i særdeleshet Vest-Tyskland, var fascistiske.

Den virkelige årsaken for byggingen av muren var å forhindre at befolkningen flyktet til Vesten.

Muren falt 9. november 1989 - under den demokratiske revolusjonen mot diktaturet i DDR. Det er få spor igjen etter den i dag, men den kan sees enkelte steder.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...