Akersposten

Dagen i dag, 9. mars

En av "de hvite bussene", her en som skulle inn på Forsvarsmuseet i 1970, eller Hærmuseet som det het den gang. Foto: Ukjent

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1202

9. mars i 1202 dør Kong Sverre av Norge.

Sverre ble født i Norge, men vokste opp i Kirkjubøur på Færøyene. Han må ha vært spesielt evnerik siden Roe - biskopen på Færøyene - satte ham i prestelære. Ifølge sagaen skal Sverre ha fått høre av mor si – Gunnhild - at han var sønn av kong Sigurd Munn. Dette regnes i dag som lite troverdig.

Statusen som «kongssønn» ga imidlertid Sverre legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Han tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet -birkebeinerne. Disse stod uten høvding etter at Øystein Møyla hadde falt i slaget på Re. De tok Sverre til høvding og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører.

Allerede like etter at Sverre overtok som konge, begynte konfliktene med kirken. Erkebiskop Øystein hadde vært alliert med Sverres motstander Erling Skakke - og Sverre sørget for å oppheve mange av de rettighetene Erling hadde gitt kirken. Konflikten utartet såpass at Øystein til slutt måtte forlate landet.

I Sverres kampskrift En tale mot biskopene argumenteres det for at kongen måtte ha en tilsvarende patronatsrett over kirker som kongemakten hadde bygget, og at biskoper dermed måtte anses som embedsmenn som skulle ansettes av kongen og tjene ham. Kirken selv ønsket imidlertid å være selvstyrt - og mente at de selv skulle forvalte kirker og tilhørende eiendommer samt ansette prester. Sistnevnte syn var også i tråd med hvordan ordningen var i ferd med å utvikle seg i Europa.

Mot slutten av livet innså Sverre at det var nytteløst å kjempe mot den mektige pave Innocens III, og han rådet sønnen Håkon til å forsone seg med kirken. Etter Sverres død i 1202 klarte Håkon å komme til forlik med erkebiskopen og kirke - selv om striden mellom baglerne og birkebeinerne langt fra tok slutt med forliket. Striden om kirkelige ansettelser endte med at kirken selv fikk styre over eiendommene sine og fikk ansettelsesrett til kirkelige embeter. Aristokratiet og bøndene - som et kompromiss - fikk beholde patronatsretten sin.

Det kan hevdes at det militære talentet til Sverre bidro til å få slutt på borgerkrigene. Han bygde opp Birkebeinerne fra en sammenrasket krigerflokk til en effektiv elitestyrke som klarte å sikre makta for Sverres dynasti. Det kan med like stor rett hevdes at dette forlenget borgerkrigene med en mannsalder.

Sverre blir helst husket for å ha «talt Roma midt imot» (1194) - slik det er fremstilt i andre verset av Ja vi elsker. Konflikten med pavekirken var imidlertid rent personlig og førte ikke til noen varig endring av maktforholdet mellom kirke og kongemakt. Sverre var ingen reformator.

Størst virkning hadde kanskje utslettingen av Erling Skakkes lendmannsparti. Etter at Sverre hadde nedkjempet de gamle stormannsættene, hadde Norge ingen livskraftig adel. På den ene side åpnet dette landet for senere dominans av dansk og svensk adel, men samtidig kan det ha bidratt til å skape den relativt egalitære norske kulturen.

For å gi legitimitet til sitt eget kongedømme, måtte Sverre påstå at han hørte til Hårfagreætten. I virkeligheten grunnla han en ny kongeætt - Sverreætten - og det var den som regjerte i Norge fram til unionen med Sverige drøyt 100 år senere.

1897

9. mars i 1897 dør Sondre Norheim – den store pioneren innen moderne skisport.

Sondre Ouversen Norheim ble født 10. juni 1825 i Morgedal i Telemark og døde 9. mars 1897 i USA. Han var en mester i å kjøre telemark. Han var delaktig i å utvikle nytt utstyr - for eksempel skibindinger rundt hælen. Dermed kunne en svinge og hoppe uten å risikere at skiene falt av. Han konstruerte også ski med innsvingte sider - telemarksskien.

Sondre Norheim ble betraktet som en skiløper uten sidestykke. Han behersket både vanlig langrenn, hopp og telemark.

Sondre Norheim var husmann og tømmermann på Norheim i Kviteseid. I 1884 flyttet Norheim med familien til Nord-Dakota i USA - der han tilbrakte resten av livet.

Det er også utdelt en ærespris i Sondre Norheims navn i årene 1968–1971.

Disse er tildelt:

  • 1968: Harald Grønningen og Ole Ellefsæter
  • 1969: Bjørn Wirkola
  • 1970: Odd Martinsen
  • 1971: Ingolf Mork

I Morgedal er han hedret ved Norsk skieventyr. Det står en statue av ham utenfor.

1921

9. mars i 1921 blir Wanda Maria Heger født. Hun var motstandskvinne og sosionom.

Hun ble – sammen med sin familie - deportert til Tyskland og sivilinternert i Gross Kreutz – Vest for Potsdam. Sammen med andre medlemmer av den norske kolonien, gjorde hun en glimrende innsats for landsmenn i konsentrasjonsleirene. Hun formidlet brev og beskjeder og delte ut matvarer og medisiner.

En viktig del av virksomheten var utarbeidelse av et illegalt kartotek over norske fanger i tysk fangenskap. Dette bidro til å redde manges liv under Bernadotte-aksjonen våren 1945.

Grev Bernadotte greide i første omgang å oppnå at alle nordmenn og dansker i tysk fangenskap skulle samles i en leir - Neuengamme. Redningsaksjonen ble gjennomført i regi av svensk Røde Kors. Aksjonen er i ettertid omtalt som De hvite bussene.

Et stort antall kjøretøy malt hvite med Røde Kors-merker ble brukt til å samle fanger og transportere disse til Neuengamme. Den detaljerte listen over norske og danske fanger samlet på Gross Kreutz spilte en viktig rolle i oppsamlingen av fanger og praktisk gjennomføring av transporten.

Etter fredsslutningen arbeidet Wanda Heger i Norwegian Relief Corps i Tyskland - med løytnants grad. Oppgavene var å finne norske fanger som enda var igjen i Tyskland og å få disse hjem. Høsten 1945 reiste Wanda og Bjørn Heger selv hjem til Norge.

På 1960-tallet utdannet Wanda Heger seg til sosionom og arbeidet deretter for kvinnelige fanger ved Bredtveit fengsel. Hun ble senere daglig leder for Kriminalomsorg i frihet.

Wanda Heger var sekretær i regjeringens Rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker, fram til 1. januar 2006 - da utvalget ble nedlagt.

For sitt arbeid for de norske fangene i Tyskland fikk Heger en rekke utmerkelser. I 1985 ble hun og Bjørn Heger utnevnt til riddere av 1. klasse av St. Olavs orden.

Samme år fikk Heger Torstein Dales minnepris - som er Norges Røde Kors' høyeste utmerkelse.

I 1985 ble Heger også tildelt Kontreadmiral Carl Hammerichs minnelegat.

I 2001 ble Heger tildelt Norges Røde Kors Hederstegn.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...