Akersposten

Dagen i dag, 9. februar

9. februar i 2004 dør Nils Aas. Han er mest kjent for Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1923

9. februar i 1923 kommer den første navneloven – den første lovreguleringen av navn. Det ble påbudt med fast etternavn. Fram til 1979 måtte gifte kvinner få ektemannens samtykke om de ville beholde pikenavnet sitt.

Det er særlig to ting som ble innført i navneloven av 1923 og som har blitt stående som helt sentrale prinsipper i norsk navnebruk siden. Den ene er at alle skal ha et slektsnavn, og den andre er at navnet skal ha én skrivemåte.

Før loven kom hadde det vært en utvikling fra bruk av patronym - eventuelt sammen med et gårdsnavn - mot arvelige etternavn. Da loven kom måtte alle ta et slektsnavn - som skulle gå i arv til neste generasjon.

I store deler av landet lå befolkninga her litt i forkant. En ser at folketellingene fra 1900 og 1910 at patronym eller gårdsnavn i stor grad hadde blitt arvelige også blant befolkninga på landet. Prosessen hadde begynt gradvis i andre halvdel av 1800-tallet. De fleste valgte å ta patronym eller gårds- eller plassnavn som etternavn - hvilket er grunnen til at vi har så mange navn som slutter på -sen eller som er identiske med gårdsnavn.

I byene var tilstanden en noe annen. Blant borgerskapet hadde en lenge hatt slektsnavn som gikk i arv. At det skal være én fastlagt skrivemåte har senere blitt noe som er selvsagt. Det å skrive noens navn feil kan føre til mye irritasjon. Men før navneloven hadde de aller fleste ikke noe forhold til skrivemåten - det var navnet som var viktig.

En ser derfor ofte i tida fram til loven kom - og også i en tilvenningsperiode etter 1923 - at en kan veksle for eksempel mellom Ole, Ola og Olav. Det var den som skrev som bestemte - og en og samme person kunne også bruke flere skrivemåter alt etter hvor formelt det var eller etter dagsformen.

Loven fastslo også at kvinner skulle ta mannens etternavn når de gifta seg. I likhet med innføringa av slektsnavn hadde en også her begynt å ta opp borgerskapets skikker på landet før loven kom.

Loven av 1964 medførte enkelte endringer. Den viktigste var at kvinner nå ikke lenger måtte ta ektemannens etternavn. Det ble valgfritt om de ville gjøre det eller beholde pikenavnet.

Dagens navnelov innførte større mulighet for å sette sammen slektsnavn med bindestrek, og den er mer liberal enn 1964-loven med hensyn til hvilke navn som kan brukes. Det er i teorien mulig å ta et hvilket som helst navn - også oppkonstruerte navn. Et kjent eksempel på dette er komikeren Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha. Det ligger fortsatt noen begrensninger i loven. Først og fremst at navnet ikke skal kunne bli til vesentlig ulempe for personen. Det gjelder spesielt dersom en oppfatter det som at foreldre blir i overkant kreative med navngivning.

Slektsnavn - som er i bruk blant færre enn 200 personer i Norge - kan i utgangspunktet bare tas dersom alle som har navnet samtykke - §3. En kan allikevel ta et slikt navn uten samtykke hvis det skjer i forbindelse med inngåelse av ekteskap med en som har navnet, hvis en av ens aner opp til tippoldeforeldrene hadde navnet, hvis en selv eller foreldrene har eid en gård med dette navnet i minst ti år og i enkelte andre tilfeller - jf. §4.

Når det gjelder skrivemåten er det spesifisert i loven at endring i skrivemåte uten at navnet i seg selv endres, ikke regnes som å skifte navn. Dette gjør det enklere å for eksempel ta i bruk en eldre skrivemåte eller å tilpasse skrivemåten til uttalen - uten at en må gjennom en navneskiftesak.

1949

9. februar i 1949 innfører Stortinget spørretimen. Her stiller representantene spørsmål til statsrådene om konkrete saker. Prøveordningen med spørretime ble vedtatt 1. februar 1949 og den første spørretimen avholdt 9. februar.

Spørsmål er en sentral del av Stortingets kontrollvirksomhet, og bidrar dessuten til at Stortinget er en viktig arena for politisk debatt.

Spørsmål er på mange måter opposisjonens virkemiddel. Spørsmålenes funksjon er å få informasjon fra regjeringen og klarlegge dens holdning til politiske problemstillinger. Spørsmål gir ikke grunnlag for vedtak, men er et viktig bidrag til å sette saker på dagsordenen.

Det finnes ulike former for spørsmål. De tre hovedtypene er:
1. spørretimespørsmål
2. skriftlige spørsmål
3. interpellasjoner

I den muntlige spørretimen - også kalt «spontanspørretimen» - tar representantene opp dagsaktuelle saker - gjerne hentet fra mediene. Statsråden vet ikke hvilke spørsmål som vil bli stilt, og er sånn sett uforberedt. Statsråden har heller ikke betenkningstid, men må svare spontant. Regjeringen velger selv hvilke statsråder den ønsker å sende til muntlig spørretime. Statsministeren kommer cirka en gang i måneden.

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Skriftlige spørsmål bør ikke overstige en A4-side, mens svaret ikke bør overstige to A4-sider. Bruken av skriftlige spørsmål har økt jevnt siden spørsmålstypen ble innført i sesjonen 1996/97.

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Den som stiller spørsmålet kalles interpellant. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges fram for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. En slik debatt skal maksimum ta en time og tretti minutter.

Den første interpellasjon fant sted i Stortinget 14. mars 1885. H. E. Berner fremmet da «Forslag til Forespørgsel» til justisministeren om planene for en fødestiftelse ved Rikshospitalet. Interpellasjonsretten – adgangen til å stille spørsmål til statsråder som ikke sto oppført på dagsordenen – ble ikke nedtegnet før i 1908, men den ble nærmest betraktet som en selvfølgelig konsekvens av at statsrådene i 1884 fikk delta i Stortingets forhandlinger.

2004

9. februar i 2004 dør Nils Aas. Han er mest kjent for Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo, og regnes som en av de mest allsidige billedhuggere i norsk kunsthistorie. Han dobbeldebuterte på Høstutstillingen i 1964 - med en byste av Johan Falkberget, og den halvfigurative jernskulpturen Torso. Han har designet flere norske mynter - blant andre 10- og 20-kronemynten.

Nils Aas har arbeidet med de fleste materialer som billedhugger - i tillegg til sin virksomhet som tegner. Hans mest kjente arbeid - statuen av Kong Haakon - er utført i leire og gips, og støpt i bronse. Statuen av Henrik Ibsen i Bergen er utført i granitt, mens flere dekorative arbeider er utført i tre.

Den 10 tonn tunge veggdekorasjonen Nordisk Lys i Europarådets ministerrådssal i Strasbourg er utført i laminert gran. Den er 16 meter bred og 6 meter høy.

Han har også gjort flere arbeider i ståltråd og papir. Blant disse er en miniatyr rytterstatue i ståltråd - Marcus Aurelius - Rallar, og Charlie Chaplin i ståltråd på kobberplate. Små statuer utført tredimensjonalt i papir er godt representert i bøkene om ham - og Fiolinkongen i papir er en del av Nils Aas Kunstverksteds permanente utstilling.

Arbeider i tre spenner fra de store vedstablene og veggdekorasjoner, via grove, ekspressive arbeider til presist utformede miniatyrer med portrettlikhet og psykologisk uttrykk.

De grunnleggende håndverkerferdighetene vises også i et «livshjul» som er en del av den faste biografiske utstillingen i Nils Aas kunstverksted.

Nils Aas' skulptur av Haakon VII på 7. juni-plassen i Oslo ble avduket på 100-årsdagen for kongens fødsel. Den regnes som et hovedverk i norsk skulptur i etterkrigstiden. Den relativt unge billedhuggeren Aas beseiret flere av sine eldre kolleger i priskonkurransen om oppgaven. Konkurransen fikk med dette preg av å utgjøre et generasjonsskifte. Statuen var det første større arbeid fra Aas - og regnes fremdeles som et hovedverk fra hans side. Med sin balanse mellom det naturalistisk presise - og det personlig sansede inntrykk av kongens sinn og personlighet - er statuen et karakteristisk uttrykk for Aas’ stil og metode.

Selv om denne statuen tydelig er et uttrykk for Aas' egen metode, har den også mer enn de fleste av hans arbeider klare inspirasjonskilder. Forbilder som ikke hadde mange andre etterfølgere i Norge på den tiden. «Formelt kan man i kongens hode spore innflytelse fra Marino Marinis portrett av Igor Stravinskij (1951), mens kroppens slanke strekk, nesten som en gallionsfigur, bærer preg av Giacometti-studier».

Aas arbeidet i syv år som avistegner. I desember 1957 vant han en tegnekonkurranse i Arbeiderbladet. Som tegner arbeidet han både med portretter, reportasjetegninger og friere stemningsillustrasjoner. Hans arbeid i avisen falt sammen med perioden da avisen gikk over fra blysats med streng spalteuttegning, til en offsetbasert, friere sidedesign – og Aas deltok aktivt i arbeidet med uttegning av slike friere sider - i første omgang av lørdagsstoff.

Fra hans sporadiske arbeid som bokillustratør kan nevnes Alf Prøysens samling fortellinger Alle tiders gullhøne (1959), Lampedusas Leoparden (Bokklubben, 1975) og to samlinger med «dikt og viser» av Erik Bye: Fløyterens hjerte (1993) og Tilbake til sangene (1994). Hans omslag til Ivar Lo-Johanssons roman Lykken (1963) - med en liggende kvinne-akt - vakte forfatterens misnøye, og Tiden forlag måtte trekke tilbake omslaget fordi Lo-Johansson mente det var uanstendig. Saken forårsaket en liten kulturdebatt i flere medier.

Allerede i 1959 var hans tegninger grunnlag for frimerker til Norges landbrukshøgskoles 100-årsjubileum. Hans portretter av Johan Borgen og Nordahl Grieg var grunnlag for to frimerker utgitt i 2002.

Aas’ arbeid med portretter sprang ut fra hans arbeid i Arbeiderbladet. I 1963 hadde fremdeles den da 83 år gamle Martin Tranmæl kontor i avisen. Aas tok omsider mot til seg om ba om å få modellere ham. Mens han arbeidet med dette, kom Falkberget på besøk til Tranmæl - og Aas fikk anledning til å modellere ytterligere en trønder. Gjennom disse tidligere arbeidene fikk Aas innpass som «huskunstner» i Arbeiderbevegelsen. Han har siden laget skulpturer og portrettbyster av Gerhardsen, Bratteli, Tranmæl, Jens Chr. Hauge og Uppdal.

1970 vant Aas en konkurranse om utforming av minnemedalje til 1100-årsjubileet for Norges samling. Fem år senere utformet han like godt to nye medaljer i løpet av ett år. Til 150-årsminnet for norsk utvandring til Amerika laget han en medalje hvor forsiden viser lokkelsen - en bugnende kornåker - mens baksiden viser hva utvandrerne forlot: gråsteinsura.

Svalbardmedaljen i 1975 markerte 50 år med norsk suverenitet over Svalbard. Her laget Aas en medalje hvor baksiden viser fire smale, metemarkaktige ganger i berget, med en liten mannsperson innerst i den nederste av gangene. På medaljens forside har han fokusert inn mot den liggende gruvearbeideren som borer seg innover i berget.

Da Nils Aas i 1976 laget en fontene i granitt på øya Bornholm, var fire relieff eller medaljer – hver av dem en halv meter i diameter – en del av verket. De fire medaljene gjengir motiv som karakteriserer de fire Østersjøøyene Bornholm, Öland, Gotland og Åland.

I 1993 vant han Norges Banks konkurranse om utforming av ny myntrekke, og gjeldende 10- og 20 kr mynter er laget av ham. Forsiden viser Kong Harald Vs portrett, mens baksiden viser henholdsvis spontaket på en stavkirke og forstavnen på et vikingskip.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...