Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 8. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1804

8. juni i 1804 etableres Canaldirectionen - forløperen til Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). Etaten ble etablert under Rentekammeret i København av danskekongen - kong Christian VII - for å forberede byggingen av kanaler i Norge. Den fikk stor betydning for å bedre samferdselen her i landet på 1800-tallet. Men da jernbanenettet ble bygget ut, ble kanalbyggingen utkonkurrert og sterkt nedprioritert.

Norges vassdrags- og energidirektorat er underlagt Olje- og energidepartementet. Direktoratet skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene i Norge, og skal arbeide for en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemer - samt bidra til en effektiv energibruk. NVE har et sentralt arbeid i beredskapen mot ras, flom og vassdragsulykker.

Det er NVE som mottar søknader om konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyningen - samt reguleringer av vassdrag.

1931

8. juni i 1931 fant Menstadslaget sted. Et demonstrasjonstog på cirka 2000 personer marsjerte til Menstad lasteplass i Skien kommune. Tre politimenn ble alvorlig såret, og regjeringen sendte til slutt et gardekompani fra Oslo. Fire av marinens fartøyer ble dirigert til Menstad.

Den umiddelbare årsaken var lockouten ved Norsk Hydro ved Menstad lasteplass og Union & Co. ved Skotfoss våren 1931. Under lockouten lot bedriftene arbeid bli utført av "kontraktsarbeidere" uten tariffavtale. Fagbevegelsen og de streikende arbeiderne så på dette som streikebryteri som arbeidsgiverne sto bak. Dette førte til flere demonstrasjoner fra 30. mai 1931. Demonstrantene forsøkte å jage bort de som de mente var streikebrytere.

8. juni marsjerte rundt 2000 demonstranter - de fleste organisert i LO-forbundet Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund - til Menstad lasteplass. Her stod 100 politifolk for å beskytte kontraktsarbeiderne. Demonstranter og politi barket i hop.

28 personer ble tiltalt for urolighetene og seks ble frifunnet. To fikk bøter og de øvrige 20 idømt fengselsstraff fra 10 måneder til 30 dager. Det var en konflikt som rystet Norge - både den sosialistiske og den borgerlige siden.

Menstadslaget skjedde i etterkant av den største arbeidskonflikten i norsk historie. Den store konflikten nasjonalt, var preget av sterke spenninger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne - representert ved Landsorganisasjonen (LO) og Arbeidsgiverforeningen - dagens NHO.

Børskrakket i 1929 slo hardt innover landet i 1930 og 1931, og både de sosialistiske partiene og arbeiderbevegelsen var preget av radikalisering. Den revolusjonære fagopposisjonen og kommunistene forsøkte å vinne fram med en hardere linje, basert på konfrontasjoner og aksjoner. Det ble skumlet om å skape en situasjon for gjennomføring av en revolusjon.

1968

8. juni i 1968 består Turid Widerøe - som første kvinne i Vesten - prøvene som kreves for å bli pilot for rutefly. Deretter ble hun den første kvinnelige flygeren i SAS.

Høsten 1968 ble hun ansatt som flystyrmann i SAS og sjekket ut på Convair 440 Metropolitan - som hovedsakelig fløy ruter i Skandinavia. Senere tjenestegjorde hun på selskapets første jetfly, Caravelle - til steder i Europa. I 1975 tok hun sertifikat på DC-9.

I tillegg la hun ned et betydelig frivillig arbeid for selskapet gjennom sin innsats med markedsføring og informasjon, spesielt ved en foredragsturné i USA i 1970. Hun ble tildelt de amerikanske utmerkelsene Amelia Earhart Medal og Harmon Trophy, som en påskjønnelse for sin innsats med å bryte kjønnsbarriere i luftfarten.

I dag er hennes SAS-uniform utstilt på National Air and Space Museum i Washington, D.C. i USA. Hennes Widerøe-uniform er utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

Selv om kvinner hadde fløyet rutefly før den annen verdenskrig, var dette nærmest utenkelig på 1970-tallet.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...