Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 7. september

Karl Johan.

Dagen i dag, 7. september.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1875

7. september i 1875 avdukes rytterstatuen av den svensk-norske kongen Karl Johan på Slottsplassen i Christiania. Den er laget av billedhugger Brynjulf Bergslien fra Voss. Det var ingen lett jobb å få balansert statuen på hestens tre ben.

Statuen - som står foran Slottet med blikket mot Karl Johans gate - ble avduka på dagen 57 år etter at Karl Johan blei krona i Nidarosdomen - i 1818.

Statuen - som er i bronse - viser Karl Johan i svensk marskalkuniform med sverd opphengt i Serafimerordenens bånd. Kongen bærer krasjan for Serafimerordenen samt for Ridder av Sverdordenens store kors - og rundt halsen Karl XIIIs orden.

Hesten er nettopp stansa, og den stamper med venstre forbein, mens kongen hilser med uniformshatten - en tosnutet bikorn. På den ene sida av sokkelen - som er i grovkorning grefsensyenitt fra Oslofeltet - står inskripsjonen ""Folkets kjærlighed min belönning."". På den andre sida står det "Det norske folk reiste dette minde.".

Allerede på 1830- og 1840-tallet var det lansert ideer om å reise et monument over Karl Johan, men det var først rundt femtiårsjubileet for unionen med Sverige - i november 1864 - at det ble fart i planene. Det kongevennlige Carl Johans-forbundet satte da i gang en innsamling til en rytterstatue.

Forslaget i seg sjøl ser ikke ut til å ha ført til protester. Imidlertid ble det heftig debatt om utseendet og om hvilken kunstner som skulle få oppdraget. Monumentet blei et viktig symbolsk element i en pågående politisk strid om revisjon av unionsavtalen.

En rytterstatue på hovedstadens mest framtredende plass kan kanskje virke pompøs i dag, men i en kunsthistorisk kontekst var Bergsliens statue et ledd i en ny nøktern monumenttradisjon. Det er noe hverdagslig over kongen som kommer ridende. Monumentet utstråler ikke den makt som vanligvis var poenget med kongelige rytterstatuer. Det er faktisk så moderat at vitsebladet Vikingen presenterte en parodi der hesten står med bøyd nakke og spiser havre.

1936

7. september i 1936 dør Pungulv ut som art. Pungulv - eller tasmansk tiger - er et rovlevende pungdyr som var eneste art i pungulvfamilien.

Den var et nærmest hundelignende pungdyr med karakteristiske tiger-lignende tverrstriper over ryggen. Pungulvens nærmeste nålevende slektning er tasmansk djevel.

Pungulv lignet en hund - eller ei hyene - men den hadde et lendeparti som klart skilte den fra canidene. I størrelse var den cirka 100-130 cm lang - fra snute til halerot. Omkring 60 cm i skulderhøyde. I tillegg kom den stive halen - med typisk 50-65 cm. Vekten lå trolig omkring 20-30 kg for voksne individer.

Pelsen var gulbrun og hadde typisk 13-21 sorte tverrgående striper over ryggen, lendet og den tykke haleroten. Stripen rakk til midt på flankene eller lårene.

1962

7. september i 1962 dør Karen Blixen. Karen von Blixen-Finecke - baronesse - er døpt Karen Christentze Dinesen. Den danske dikter, forfatter og storyteller - skrev også under pseudonymene Isak Dinesen, Osceola og Pierre Andrézel. Hun betraktet seg selv som storyteller og har sammenlignet seg med Sjeherasad som i Tusen og en natts eventyr forteller kalifen Shahryar eventyr.

Hennes fortellinger og eventyr er skrevet i bevisst gammelmodig stil. Dels ble hun oppfattet som uavhengig av stilretninger, og dels lar hun seg plassere innenfor nyromantikken og den gotiske stil.

De fleste av hennes noveller finner sted på 1800-tallet eller tidligere. Karen Blixen er i Danmark, USA og England mest berømt for verkene Syv fantastiske Fortællinger, Vinter-Eventyr og Den afrikanske Farm.

Hun er også kjent som forfatteren til verkene bak filmene Mitt Afrika og Babettes gjestebud, som begge er Oscar-belønnet.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...