1875

7. september i 1875 avdukes rytterstatuen av den svensk-norske kongen Karl Johan på Slottsplassen i Christiania. Den er laget av billedhugger Brynjulf Bergslien fra Voss. Det var ingen lett jobb å få balansert statuen på hestens tre ben.

Statuen - som står foran Slottet med blikket mot Karl Johans gate - ble avduka på dagen 57 år etter at Karl Johan blei krona i Nidarosdomen - i 1818.

Statuen - som er i bronse - viser Karl Johan i svensk marskalkuniform med sverd opphengt i Serafimerordenens bånd. Kongen bærer krasjan for Serafimerordenen samt for Ridder av Sverdordenens store kors - og rundt halsen Karl XIIIs orden.

Hesten er nettopp stansa, og den stamper med venstre forbein, mens kongen hilser med uniformshatten - en tosnutet bikorn. På den ene sida av sokkelen - som er i grovkorning grefsensyenitt fra Oslofeltet - står inskripsjonen ""Folkets kjærlighed min belönning."". På den andre sida står det "Det norske folk reiste dette minde.".

Allerede på 1830- og 1840-tallet var det lansert ideer om å reise et monument over Karl Johan, men det var først rundt femtiårsjubileet for unionen med Sverige - i november 1864 - at det ble fart i planene. Det kongevennlige Carl Johans-forbundet satte da i gang en innsamling til en rytterstatue.

Forslaget i seg sjøl ser ikke ut til å ha ført til protester. Imidlertid ble det heftig debatt om utseendet og om hvilken kunstner som skulle få oppdraget. Monumentet blei et viktig symbolsk element i en pågående politisk strid om revisjon av unionsavtalen.

En rytterstatue på hovedstadens mest framtredende plass kan kanskje virke pompøs i dag, men i en kunsthistorisk kontekst var Bergsliens statue et ledd i en ny nøktern monumenttradisjon. Det er noe hverdagslig over kongen som kommer ridende. Monumentet utstråler ikke den makt som vanligvis var poenget med kongelige rytterstatuer. Det er faktisk så moderat at vitsebladet Vikingen presenterte en parodi der hesten står med bøyd nakke og spiser havre.

1936

7. september i 1936 dør Pungulv ut som art. Pungulv - eller tasmansk tiger - er et rovlevende pungdyr som var eneste art i pungulvfamilien.

Den var et nærmest hundelignende pungdyr med karakteristiske tiger-lignende tverrstriper over ryggen. Pungulvens nærmeste nålevende slektning er tasmansk djevel.

Pungulv lignet en hund - eller ei hyene - men den hadde et lendeparti som klart skilte den fra canidene. I størrelse var den cirka 100-130 cm lang - fra snute til halerot. Omkring 60 cm i skulderhøyde. I tillegg kom den stive halen - med typisk 50-65 cm. Vekten lå trolig omkring 20-30 kg for voksne individer.

Pelsen var gulbrun og hadde typisk 13-21 sorte tverrgående striper over ryggen, lendet og den tykke haleroten. Stripen rakk til midt på flankene eller lårene.

1962

7. september i 1962 dør Karen Blixen. Karen von Blixen-Finecke - baronesse - er døpt Karen Christentze Dinesen. Den danske dikter, forfatter og storyteller - skrev også under pseudonymene Isak Dinesen, Osceola og Pierre Andrézel. Hun betraktet seg selv som storyteller og har sammenlignet seg med Sjeherasad som i Tusen og en natts eventyr forteller kalifen Shahryar eventyr.

Hennes fortellinger og eventyr er skrevet i bevisst gammelmodig stil. Dels ble hun oppfattet som uavhengig av stilretninger, og dels lar hun seg plassere innenfor nyromantikken og den gotiske stil.

De fleste av hennes noveller finner sted på 1800-tallet eller tidligere. Karen Blixen er i Danmark, USA og England mest berømt for verkene Syv fantastiske Fortællinger, Vinter-Eventyr og Den afrikanske Farm.

Hun er også kjent som forfatteren til verkene bak filmene Mitt Afrika og Babettes gjestebud, som begge er Oscar-belønnet.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon