Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 7. oktober

Landstad flyttet med faren Hans Landstad (1771-1838) - som også var prest - i 1806 til Øksnes, i 1811 til Vinje og til Seljord i 1819. Her er Seljord kirke.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1802

7. oktober i1802 blir Magnus Brostrup Landstad født i Måsøy. Den norske presten, salmedikteren og folkeminnesamleren døde 8. oktober 1880 i Kristiania.

Landstad flyttet med faren Hans Landstad (1771-1838) - som også var prest - i 1806 til Øksnes, i 1811 til Vinje og til Seljord i 1819.

Magnus Brostrup Landstad ble sogneprest i Kviteseid i 1834, der han og familien ble sterkt svekket av lungesykdom det første året. Han overtok 1839 prestekallet i Seljord etter farens død.

I 1849 flyttet han med kone og tolv barn til Fredrikshald - Halden - hvor han fikk et prestekall. Deretter ble han prost i Borgersyssel prosti. Landstad var prest i Sandar fra 1859.

Etter et slagtilfelle i 1874 flyttet han til Christiania.

Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet - oppkalt etter ham.

I 1845 oppholdt Ivar Aasen seg nesten fire måneder i "den udmærket smukke Sillejordsdal - som han kalte Seljord. Både da og siden hadde han mye kontakt med den ni år eldre Landstad om utviklingen av et norsk skriftspråk - uavhengig av dansk. "Bonden har den Ære at være Sprogets Redningsmand," mente Aasen. Landstad sa at "I vort Skriftsprog vandre vi som i et fremmed Land", og hadde som utgangspunkt "lidt mindre tydsk-dansk, og en Smule mer Norsk" som gradvis skulle bli rent norsk.

Aasen hjalp ham med å revidere språket i hans salmebok-utkast - som skulle bedømmes av en offentlig oppnevnt komité i hovedstaden. Imidlertid syntes både komitéen og de lokale bøndene at blandingsspråket - som ble resultatet - var smakløst og nærmest drev gjøn med salmeteksten.

"Er det en Forbrydelse, når jeg synger og skriver for det norske Folk?" spurte Landstad indignert. Folk reagerte på former som "Du som sid i Kirken". Det skal være sitter på norsk og sidder på dansk - sid er verken norsk eller dansk. "Du vil naadig se adende", fortsatte han. Det heter attende på norsk, og på dansk finnes ikke ordet adende.

En kjepphest hos Landstad var også at ordet "som" brukes lite i norsk - og derfor kan sløyfes helt. Han skrev "Du er den Enest, frelse kan" og "Hvad er et Menneske, her sviv". I virkeligheten innehar "som" syvendeplassen blant de mest brukte norske ordene.

Like feilaktig avskrev Landstad dialekten i Halden - der han hadde vært prest i ni år - som "mindre ægte" enn dialektene i fjellbygdene. Han tok i bruk norrøn genitiv, som "Vilje Mands" og "Naaderne Guds", men stavet på samtidens dansk - dette frarådet Aasen.

Landstad anså også feilaktig ord som "ansvar" og "spott" som tyske - og ville ha dem "sopt ut" (idet han like feilaktig trodde at "å feie" er et tysk verb).

Da Aasen gjorde ham oppmerksom på at ordene fantes i norrønt, godtok han dem - men ordet "vesen" - et tysk innlån - kunne han ikke fordra: "Gud skje Lov, at dette Væsen ikke findes i min Salmebog."

I den endelige utgaven av salmeboken måtte han stryke de fleste dialektordene, og i den autoriserte versjonen fra 1924 - Landstads reviderte - har en nøyd seg med å fornye språket i tråd med vanlig norsk dagligtale.

Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870.

1958

7. oktober i 1958 vedtar Stortinget en ny skoleboknormal - som blir gjenstand for heftig språkstrid.

Læreboknormalen av 1959 var en reform for bokmål og nynorsk som hadde til hensikt å lage en strammere norm for lærebøkene i skolen. Det gis ofte et feilaktig inntrykk av at det ikke fantes en læreboknormal før 1959. Læreboknormalen er alltid den alminnelige rettskrivningen unntatt sideformene.

Det mange mente var et problem, var at 1938-rettskrivningen hadde for mange hovedformer. Poenget med læreboknormalen av 1959 var derfor å gjøre flere hovedformer - der det var dobbeltformer - enten til sideformer eller ta dem ut av rettskrivningen.

Det ble også gjort andre endringer enn disse rangeringene, derfor er ikke "læreboknormal" en helt presis betegnelse på denne reformen. Den var i virkeligheten en revisjon av 1938-rettskrivningen.

Denne bredere revisjonen var delvis et forsøk på å roe ned språkstriden som raste i Norge på denne tiden. En alminnelig oppfatning er at denne revisjonen var "et halvt skritt tilbake" i forhold til 1938-reformen.

Dette var imidlertid ikke nok til å stagge striden, da språknormeringen fremdeles bygde på den samme språkpolitikken som 1938-reformen - nemlig "samnorsk folkemål". Dette skyldtes blant annet at normalen ble utviklet av Norsk språknemnd - en institusjon som ble opprettet av Stortinget åtte år tidligere - og som hadde samnorsk folkemål som sitt mandat.

For bokmålet gjorde reformen at ord med -ere nå fikk dobbelkonsonant og noen ord på hv- i stedet fikk v-. Antallet valgfrie former ble innskrenket - og det var de mest "fornorskede" formene som ble hovedformer.

Eksempelvis ble vatn, ramn, botn, dokke, mjøl og bein hovedformer som lærebøkene måtte bruke. Formene vann, ravn, bunn, dukke, mel og ben ble stående som sideformer - klammeformer.

Mer generelt ble antall ord med obligatorisk diftong, a-endelse i bestemt form entall, og a-endelse i preteritum, kraftig redusert.

Nynorsken fikk gjeninnført noen gamle former som hadde blitt fjernet i tidligere reformer. Kløyvd infinitiv ble sideform, og infinitiv kunne nå valgfritt ende på -a eller -e. Mange av endringene i nynorsk innebar en tilnærming til bokmål.

1998

7. oktober i 1998 tar det siste fly av fra Fornebu lufthavn - Norges hovedflyplass fra 1939.

Deretter overtok Gardermoen som hovedflyplass for Oslo.

Lufthavnen lå på Fornebu i Bærum - ca. åtte km fra Oslo sentrum. Fornebu hadde to rullebaner - én på 2 370 meter (06/24) og én på 1 800 meter (01/19). Den totale flykapasiteten ved lufthavnen var omtrent 20 fly. I 1996 ble det registrert drøyt ti millioner passasjerer.

Fornebu var base for SAS, Braathens SAFE og Widerøe. I 1996 ble den trafikkert av 24 forskjellige flyselskaper - og hadde direkteflygninger til 28 utenlandske flyplasser. På grunn av restriksjonene for støysoner og de korte rullebanene, ble Gardermoen brukt av større fly og charteroperatører.

Da Fornebu åpnet, var det en kombinert land- og sjøflyhavn - med destinasjoner både innenriks og utenriks. Den erstattet lufthavnen på Kjeller og sjøflyhavnen på Gressholmen. Lufthavnen ble okkupert av tyskerne under andre verdenskrig, og sivil flytrafikk ble innstilt mellom 1940 og 1946.

Det ble i etterkrigstiden gjort flere trinnvise ekspansjoner av både terminaler og rullebaner, helt til en på starten av 1990-tallet vedtok å bygge en ny hovedflyplass på Gardermoen på grunn av begrenset areal.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...