Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 7. november

St. Petersburg. Foto: Bjørg Duve

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1690

7. november i 1690 blir Peter Wessel - «Tordenskjold»- født.

Peter Wessel - fra 1716 Peter Tordenskiold – ble født i Trondheim. Han døde i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim - i dagens Tyskland. Han var den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under den store nordiske krig. Tordenskiold hadde ansvar for Skagerrak, Kattegat, Norges kyst og de nordligste delene av svenskekysten.

På denne tiden var Danmark-Norge i union - noe som betød at den dansk-norske krigsflåten stod for sjøforsvaret av begge riksdelene Danmark og Norge. Den unge Wessel steg raskt i gradene. I dag er han mest kjent som Tordenskiold - navnet han mottok da han ble adlet i 1716.

Ved adlingen skiftet han etternavn, og bar – til tross for at han ofte kalles det i våre dager – aldri navnet Peter Wessel Tordenskiold. Wessel er særlig kjent for sin innsats under slaget i Dynekilen i juli 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719.

Han er anerkjent som en av de største krigsheltene i Danmark-Norge, og er minnet med flere statuer i begge land.

1867

7. november i 1867 blir Marie Curie født. Hun var den første som vant to nobelpriser - Nobelprisen i fysikk (1903) og Nobelprisen i kjemi (1911).

Hennes prestasjoner inkluderer etableringen av en teori om radioaktivitet - et begrep laget av henne. Teknikker for å isolere radioaktive isotoper, og funnet av de to nye grunnstoffene, polonium og radium.

Selv om hun ble en lojal fransk statsborger, mistet hun aldri sin polske identitet. I 1898 oppkalte Marie det første nye kjemiske grunnstoffet hun oppdaget etter sitt hjemland, Polen - og kalte det polonium.

I 1932 grunnla hun Radiuminstituttet Curie Institutt.

I 1896 avsluttet Marie sin lærerutdannelse. Henri Becquerel hadde tidligere oppdaget urans radioaktivitet, og Marie begynte nå å forske i radioaktivitet. Hun oppdaget at også thorium er radioaktivt, og at mengden av den radioaktive strålingen fra uran og thorium er uavhengig av hvilke kjemiske forbindelser stoffene inngår i. Kun avhengig av mengden av uran og thorium. Fra dette konkluderte hun at radioaktivitet er en egenskap ved selve grunnstoffatomene som er uavhengig av molekylstrukturene som de inngår i.

Hun begynte så å undersøke forskjellige radioaktive malmtyper - blant annet uranmalmen bekblende. Det viste seg at bekblende er mer radioaktivt enn den mengden av uran i malmen i seg selv berettiger til. Hun antok at den ekstra strålingen måtte stamme fra et inntil da ukjent grunnstoff.

Nå oppga Pierre sin egen forskning og begynte å samarbeide med Marie om å isolere dette nye grunnstoffet. De fant ut at radioaktiviteten kom fra vismut- og barium-fraksjoner i bekblenden. Marie arbeidet videre med vismut-fraksjonene. Da det lyktes å fjerne vismut fra disse fraksjonene ble restproduktet stadig mer radioaktivt. I 1898 hadde de et materiale som var 300 ganger mer radioaktivt enn uran.

I en avhandling fra samme år beskriver de stoffet, som de mente inneholdt et ukjent metall med kjemiske egenskaper som ligner vismuts. De kalte metallet polonium etter Maries hjemland. I avhandlingen introduseres ordet radioaktivitet for første gang. Etter ennå noen måneders arbeide fant de at det også måtte være et nytt metall i barium-fraksjonene. Det kalte de radium. Til støtte for hypotesen om de nye grunnstoffene var også nye, aldri før sette spektrallinjer.

Nå begynte et storstilt, hardt arbeide med å raffinere tonnevis av bekblende for å isolere de nye grunnstoffene og få tilstrekkelig store mengder til at deres atomvekt og andre egenskaper kunne fastslås. I 1902 hadde Marie isolert en mengde radium, og i 1903 kunne hun i en doktoravhandling fastslå dets atomvekt.

I 1906 - da Pierre døde i en trafikkulykke - ble Marie enke som 38-åring. Hun fikk tilbudt en pensjon, som hun avslo. I stedet overtok hun Pierres undervisningsforpliktelser ved Sorbonne og ble derved universitetets første kvinnelige foreleser. I 1908 ble hun også Sorbonnes første kvinnelige professor.

Henri Becquerel fikk - sammen med Marie og Pierre Curie - nobelprisen i fysikk i 1903 for deres forskning på radioaktivitet. Marie ble med det den første kvinnen som mottok en nobelpris.

Da hun i 1911 fikk nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av polonium og radium og for sin isolering og analyse av radium, ble hun også den første som har fått nobelprisen mer enn en gang.

Hun døde av leukemi og var også sterkt plaget av andre sykdommer som kan spores tilbake til et forskningsarbeide i spartanske omgivelser uten særlig kjennskap til de sunnhetsmessige skadevirkningene av elektromagnetisk (røngten-) og ioniserende stråling.

Hennes aske ble 21. april 1995 flyttet til Panthéon i Paris – et eksklusivt hvilested for de mest fremtredende franskmenn. Hun er den første kvinne som har fått plass der på grunn av egne bedrifter.

Grunnstoffet curium er oppkalt etter Curie og hennes mann.

1917

7. november i 1917 stormer Vladimir Lenin og Leo Trotskij Vinterpalasset i Petrograd - dagens St. Petersburg - og styrter den sittende og midlertidige regjeringen. I den julianske kalender - som den gang ble brukt i Russland - er datoen 25. oktober. Det er også denne dagen som siden er blitt feiret av kommunistregimene i Øst-Europa.

Den russiske revolusjon i 1917 avskaffet det russiske keiserriket og brakte bolsjevikpartiet -det senere kommunistpartiet - til makten i Russland.

Revolusjonen var en av de viktigste historiske begivenhetene på 1900-tallet. Fram til 1991 ble Russland og mesteparten av det tidligere russiske keiserriket - fra 1922 kjent som Sovjetunionen - styrt av et parti som kalte seg kommunistisk. Denne statsdannelsen stod i opposisjon til de kapitalistiske landene og framstod som en alternativ økonomisk og sosial modell.

Tsar-styret ble alvorlig svekket som følge av militær og økonomisk krise på grunn av deltakelsen i første verdenskrig. Revolusjonen hadde to forskjellige faser. Den første endte med at den provisoriske regjeringen - som hadde erstattet tsaren - ble kastet.

Den første var februarrevolusjonen - som fjernet tsar Nikolaj II av Russland - den siste tsaren, og som forsøkte å opprette en liberal republikk. I denne første fasen hadde Aleksandr Kerenskij en sentral rolle. Den andre fasen var oktoberrevolusjonen - der kommunistene tok makten fra den provisoriske regjeringen. Denne revolusjonen - som i realiteten var et statskupp - var inspirert og etter hvert kontrollert av Vladimir Lenins Bolsjevik-parti - og hans høyre hånd Lev Trotskij.

Mens mange historiske begivenheter fant sted i Moskva og St. Petersburg, var det også en bred bevegelse på landsbygda der bønder beslagla og omfordelte landområdene.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...